Sykkelhelg på Ringerike

Denne helga er det ei skikkelig sykkelhelg på Ringerike, med Hadeland GP på lørdag Ringerike GP på søndag. Begge rittene er UCI 1.2 kategori, som betyr at det er sterk konkurranse fra utenlandske lag.

Hadeland GP er et nytt ritt for året, en skikkelig tøff 180km lang kupert løype på Ringerike og Hadeland. Se løypa på bikemap.net

Ringerike GP er den klassiske sisteetappa av det gamle etapperittet Ringerike GP, med to lange runder og 10 korte publikumsvennlige runder i Hønefoss sentrum til slutt (inkludert 5 ganger den elskede/hatede Riperbakken). Se løypa til Ringerike GP på bikemap.net.

Er du i nærheten så kom gjerne ut og se på, eller følg rittet på procycling.no. Det blir live oppdatering på lørdag, og live video inne på de lokale rundene i Hønefoss på søndag.

Joker Merida stiller med  Borgersen, Sørtveit, Jensen, Olsen, Remme, Bugge, Korsæth, Wilson på lørdag, og Borgersen, Breen, Skjerping, Fløtten, Remme, Bugge, Korsæth, Gjølberg på søndag.

Heia Joker Merida!

Er du proff?

Når jeg prater med «vanlige mennesker» og sier at jeg er syklist, blir ofte folk litt skeptiske og lurer på hva jeg «egentlig driver med», eller lurer på om jeg «kan leve av det?» For strengt tatt er hovedgeskjeften min det andre kaller hobby. Ellers lurer folk på om jeg er god, eller om jeg er proff. Og proff, det pleier ofte å fungere, så da kaller jeg meg sykkelproff. Men er jeg egentlig proff?

Wikipedia sier at en profesjonell idrettsutøver er en utøver som mottar lønn eller reklameinntekter for å drive idretten sin. Dette i kontrast til en amatør, som utøver idretten uten noen form for godtgjørelse.

Jeg mottar både utstyr og reklameinntekter for å drive med sykling, og kan da sees på som en profesjonell idrettsutøver. Alle sponsorene til mitt lag Joker Merida gjør det mulig for meg å sykle på det beste utstyret, ha et enormt støtteapparat rundt meg, og reise på treningssamlinger for å forberede meg bortimot optimalt mot alle rittene jeg kjører.

Men når mitt lag kjører store ritt som f.eks Glava Tour som går av stabelen 15-19 mai, så vil likevel mitt lag bli satt i kategorien amatører. Sykkelsporten er en lagbasert profesjonell idrett hvor lagene er fordelt i forskjellige kategorier. Øverst er de 19 World Tour lagene, som Team Sky og BMC, deretter følger 20 Pro-Kontinental lag, og nederst er kontinentallagene, hvor Joker Merida befinner seg. En kan si at vi er proff på laveste nivå. Under oss er de VI kaller amatørene, klubblagene. De beste franske klubblagene har budsjett på høyde og kanskje over mange av de norske kontinentallagene, så overgangen er glidende.

Den åpenbare forskjellen på nivåene er penger. De virkelige proffene, World Tour og Pro-kontinental får lønn fra laget, og det er en minstelønn bestemt av UCI. På kontinentallagene er det ingen krav om lønn, det er opp til laget å godtgjøre utøverne. Vi i Joker Merida kommer godt ut, men de fleste av oss er avhengige av småjobber og personlige sponsorer for å få det til å gå virkelig rundt. Vi tjener ikke store penger, men vi har muligheten til å leve av å drive med noe av det vi elsker mest: Å sykle!

Så er jeg proff? Det kommer an på hvem jeg sammenligner meg med. Jeg er ikke så veldig god sammenlignet med Fabian Cancellara, og ikke ordentlig proff heller.  Sammenlignet med mannen i gata er jeg proff og en maskin.

Vil du ha et enklere svar så må det bli semiproff.

sykkellag

Tour de Loir et Cher

Da var sesongens andre etapperitt over for min del, denne gangen 5 dagersrittet Tour de Loir et Cher.

Vi reiste inn i rittet med ganske bra selvtillit etter seier på lagtempo i Circuit des Ardennes uka før, og Vegard Breens 7.plass i sammendraget der. Det er alltid godt å ta med seg, og vi visste at vi var sterke nok til å prege rittet. Og det var vi.

Vegard Breen kjørte fra feltet og inn til 2.plass på rittets andre etappe, som plasserte ham på 2.plass i sammendraget. Breen datt riktignok ned til 3.plass pga bonussekunder etter tredje etappe, men den posisjonen beholdt han inn til mål. Vi gjorde flere gode forsøk på å kjøre fra de to spurtsterke karene som satt foran i sammendraget, men klarte det ikke. Vi vil selvfølgelig vinne, men alt i alt er vi fornøyd med 3.plass sammenlagt.

Verdt å bemerke er det at Breen var sistemann som ble valgt ut av de seks som skulle kjøre for Joker Merida. Ikke fordi han er dårligst (heller tvert imot), men fordi han avslutta Circuit des Ardennes bare to dager før Loir et Cher starta (det samme gjorde Sondre Sørtveit). Han ble altså nr 7 sammenlagt i det rittet, og han burde hatt slitne bein. Mulig han hadde det og, men han er sterk denne Vegard Breen. Og smart. Og en god leder.

Likevel er sykkel en lagidrett og han hadde ikke hatt en sjanse til å hevde seg uten laget. Et lag som kjører ham fram i posisjon, skjermer ham fra vinden, kjører inn det som trengs. Og i løpet av de ti siste dagene har vi vært to forskjellige seksmannslag bestående av 10 ryttere som har gitt ham akkurat den hjelpen og den tryggheten han har trengt til å kjempe i toppen sammenlagt. Den bredden syns jeg Joker Merida skal være stolte av.

Det er ihvertfall jeg.

Les forøvrig mer detaljert om rittet på lagets hjemmeside jokermerida.no

 

Tour de Normandie

Tour de Normandie er over for i år, det ble litt stritt men moro var det jo. Hvis noen er interessert i å lese om min opplevelse av det så har du kommet til rett sted.

Det starta ikke spesielt bra på prologen, lett regn i forkant av start gjorde meg defensiv og da blir det ikke noe godt resultat i en teknisk krevende prolog. Første etappe ble heller ikke noe suksess, mange ville for mye og det ble mye velting. Det gikk et velt med 4km til mål (hvor Remme gikk ned), 500m fra mål gikk vår spurter Skjerping ned og 200m fra mål kom det en ensom sykkel i veien for meg, og jeg gikk ned jeg og. Men hell i uhell, overraskende hvor heldig en kan komme fra et stup i 60km/t.

Etappe 2 hadde jeg sett meg ut, her ville det bli muligheter for å komme ifra på de lokale rundene, og det gjorde jeg også med en annen rytter fra BigMat. Det var riktignok et mellombrudd, men vi kjørte fra feltet med halvannet minutt og 30km fra mål hadde vi det samme til teten. Men selvfølgelig ble vi kjørt inn i siste bakke. Verre var det at det ble massevelt i nedkjøringa fra den bakken, og jeg gikk ned igjen. Denne gang var det en haug med sykler jeg traff, og jeg stupte igjen. Nok en gang var jeg heldig og kunne reise meg og kjøre videre. På ny sykkel riktignok, ramma knakk flere steder. Karbonsykler er nok ikke laget for å møte stillestående gjenstander i 50-60km/t.

Dermed var jeg ute av sammendraget, og oppgaven var da å passe på vår eneste som kom seg utenom velten, Vegard Breen. Når ei farlig gruppe kom seg avgårde etter 20-30km på etappe 3 måtte vi jobbe for å ta de igjen. Det ble en tøff oppgave i regn og kaldt vær med lite hjelp fra andre lag, men etter sterk laginnsats i 130km tapte vi bare 47 sekunder.

Etappe 4 var som ventet en hard etappe med harde avsluttende runder. Vår mann i sammendraget hadde ikke godbeina, og laget skulle kjøre for å få meg i en god posisjon. Det ville seg ikke, ved siste målpassering vrengte en Astanarytter ut til høyre uten at jeg la merke til det og jeg landa på ræva. Det gjorde vondt.

På etappe 5 kom alltid angrepsvillige Remme i brudd etter 80km med støting, og var i tet da de lokale rundene starta. Like før rundene kom jeg ifra hovedfeltet med ei forfølgergruppe, og jeg satt i en god posisjon hvor jeg kunne sitte bak Europcar og spare meg. Men selvfølgelig ble vi tatt igjen og det ble samla spurt. Remme ble fortjent premiert som dagens mest angrepsvillige rytter.

Siste etappe ble heller ingen kosetur, mange ville være med i brudd og det ble høy fart nesten hele veien. Men samla spurt ble det, og vi klarte ikke å hevde oss.

Alt i alt ei hard men morsom uke, sykkelritt som det skal være. Selv om jeg syns det ble unødvendig mye velt.

En enorm takk til støtteapparatet som gjør uka mulig! Sportsdirektør Gino som organiserer og gjør oss klare, mekanikerne Matt og Jan som jobber fra morgen til kveld med å gjøre klar og bygge opp syklene våre, og ikke minst massørene Sofie og Alain som forer oss, vasker oss, steller sårene våre, vasker klærne våre og masserer oss. Takk!

massør

Massørene Alain og Sofie sørger for at beina er gode og at vi har det vi trenger.

bilde

rammebrudd

Heldigvis kom jeg bedre ut av velten enn sykkelen min.

startnummer 182

Jeg var startnummer 182