Okolo jižních Čech

Forrige uke kjørte vi i Team Joker siste etapperitt for året, Okolo jižních Čech (eller Tour of South Bohemia på engelsk). Vi reiste ned med en klar plan: jeg skulle vinne tempoen, og kjøre i gult resten av rittet. Og vi klarte begge!

Jeg er ekstremt stolt av resultatet, men minst like stolt av gjennomføringa. Jeg har aldri kjørt et ritt hvor lagsamarbeidet fungerte så perfekt som i Tsjekkia. Alle gjorde jobben sin. Philip, Edvin, Jo, Bugge og Truls. Om det var å taue i 140km, lede opptrekkstoget, dytte meg mens jeg letta på trykket for så å kjøre meg opp til tet igjen, hente flasker, kjefte på nærgående konkurrenter. I et lag setter en egne sjanser til side og jobber for den ene heldige som har de største vinnersjansene. Og det er sånn en vinner ritt.

Joker i front

Laget i front

Og et ritt vinnes ikke bare på veien. Hvorfor fikk vi ikke èn punktering under hele touren? Ikke noe trøbbel med syklene? Flaks? Jada, flaks er med, men det viktigste er at syklene vaskes og byttes deler på og holdes i stand av mekkene. Jonas og Matt jobber dag og natt. Takk gutter! Se gjerne denne videoen om «The Mechanic».

Før og etter konkurransene gjør vi ikke en dritt. Vel, ikke bokstavelig, men massørene bærer bagene våre, smører matpakke til oss, vasker tøyet vårt og masserer beina. Av og til tror jeg støtteapparatet er like slitne som oss ryttere. For de må også kjøre bilen tilbake til Belgia og Frankrike. Takk Alain og Arne!


På toppen av det hele står sportsdirektøren. Mannen med planen, organiseringa, oversikten. Vi er alltid trygge med Svein Erik bak rattet. Aller helst i følgebil 1.

Sportsdirektør poker

The man with the plan Foto: Landevei

Det er litt vemodig at fellesstartsesongen med Team Joker er over for min del. Men den kunne ikke blitt avslutta på en bedre måte. De neste utfordringene for meg blir på temposykkelen. Først Chrono Champenois denne helga, VM 24 september og Duo Normand (partempo med Truls :-0) 28 september. Gleder meg.

Les også:

Høstsesongen er her

Høstsesongen er i gang. Forhåpentligvis er ikke sommeren helt over, men ferien er slutt og rittene er i gang.

Sommerferien fikk en bra start med NM gull på tempo og bra form på fellesstarten, og den flyten har fulgt meg gjennom sommeren. Det har blitt mange bra treningsøkter i det fine sommerværet på østlandet, og jeg var lada og klar når sommerferien offisielt var over med start i etapperittet Tour Alsace forrige uke.

Tour Alsace er et av de fineste rittene vi kjører (blant annet fordi Alsace regionen er flott, og at det er deilig sommervær der i juli), men jeg har aldri klart å være bra der. Sannsynligvis fordi jeg har trent bort formen i løpet av sommeren, noe jeg faktisk klarte å unngå i år. Det var gøy å være med og kjøre om seier på flere av etappene og kjenne at formen er der den skal være. Syns Team Joker kom bra ut av Alsace med seier på lagtempoprologen, 5.plass på andre etappe, 3.plass på tredje etappe og 2.plass på femte etappe. Så skal vi jobbe videre mot å stå øverst på pallen.

Kanskje klatrer vi aller øverst allerede neste uke, da starter sannsynligvis det fineste rittet vi kjører i år, Arctic Race of Norway.

Lagtempo

Moro å kjøre inn til seier på lagtempoprologen i Alsace.

Finn roen i Lurdalen

Av og til er det et litt anspent forhold mellom bilister og syklister, dessverre. Litt mer fleksibilitet fra begge parter kan sikkert være ønskelig. En av tingene vi syklister kan gjøre er å sykle på lite trafikkerte veier, og i dag valgte jeg en slik rute. Jeg er blitt såpass glad i denne ruta at jeg tenkte å dele den med dere, slik at flere kan finne roen i Lurdalen.

Med start i Krokstadelva er det fin sykkelvei til Hokksund. Gjennom Hokksund velger jeg veien, men fra Hokksund og mot Vestfossen tar jeg gamleveien mot Kongsberg, og der er det vanligvis lite trafikk. Fra Darbu er det muligheter for en skikkelig stille tur, for på Gamle Kongsbergvei er det ekstremt lite trafikk. Det er litt stigninger der, men ellers en fantastisk fin vei. Etter 26km, nesten i Kongsberg, er det inn i Lurdalen. Ønsker du å sykle aleine er dette stedet å være, nesten som å sykle på skauen bare at det er asfaltvei. Fin asfalt er det og.

Lurdalen

Stille og rolig i Lurdalen

Etter 46km er du nesten i Svene, og tar du til venstre mot Kongsberg er det veldig rolig og fint på østsida av Numedalslågen. Kongsberg kommer etter 57km, her kan jeg anbefale en stopp på Lampeland Bakeri hvis du skulle ønske bakevarer. Deretter går turen retning Notodden et lite stykke før du tar Lågendalsveien til Skollenborg. Her er det sykkelvei, til tider dårlig, men trafikken er ikke så verst om du velger veien. Fra Skollenborg tar du av Lågendalsveien og inn på fylkesvei 286 mot Hokksund, og her er det rimelig rolig. Enda roligere når du tar til høyre inn på fylkesvei 71 etter 70km. Derfra går det ned til Sundhaugen, bort til Vestfossen og opp Røkebergbakken og over bygda til Mjøndalen.

Det var ikke en sur bilist å se. Og alle syklister smiler om dagen.

Se og last ned ruta på Ridewithgps:

Sesongen er i gang

I forrige innlegg skrev jeg om sesongstarten som var like rundt hjørnet, nå er de første rittene unnagjort og det føles godt å være i gang.

Det ble en litt tung start. Ster van Zwolle og GP Lillers ble ingen suksess, ihvertfall ikke resultatmessig. Vi gjorde en del bra men også en del dårlig, så vi satt litt skuffa igjen etter første helg med konkurranser. Men jeg visste at vi ikke var langt unna.

På onsdag kjørte vi Wanzeel Koerse, første pro kermisritt her i Belgia. Allerede på start var det en ny versjon av Team Joker, der vi sto samla rett bak dommerbilen. Wilson kom rett fra sykesenga og gjorde første støt, og derfra var det bare å følge på. Jeg kom meg meg i et sterkt 15 mannsbrudd med blant annet Kenny Dehaes og Iljo Keisse. Bruddet gikk akkurat inn, og selv om jeg ikke klarte å bli mer enn sistemann av utbryterne så var det en god dag for oss. Aller mest fornøyd var vi med hvordan hele laget kjørte sammen bak i hovedfeltet, og var med på alle støt og forsøk der bak.

Søndag tok vi med oss selvtilliten fra Wanzele inn i Paris Troyes. Vi visste at det kunne splitte seg i sidevinden etter 22km, og sørget for å være der for å kjøre. Da det splittet seg satt vi bra i det, og slik ble det hele dagen. Ekstremt moro å være et av de førende lagene, og jeg er stolt av hvordan gutta kjørte. Særlig stolt er jeg av hvordan Oskar, som sleit fælt den førset helga, tok styring og viste vei i starten. Eller hvordan Skjerping, som ikke kom i mål den første helga, satt med de 9 første og spurtet inn til 2.plass. Eller hvordan Wilson, som har slitt med sykdom, hele tida kom seg med i første gruppe og styrte oss andre ungkalver. Eller hvordan Eiking med 25km til mål støta fra første gruppe for å kjøre om seieren. Eller hvordan Philip i sitt første ritt for Joker kjempa med de få kreftene han hadde fått tilbake etter sykdom.

Sesongen er altså i gang, og jeg gleder meg til fortsettelsen. Neste sjanse nå er etapperittet Tour de Normandie som starter på mandag.

Se gjerne video fra Paris Troyes her, eller les rittrapporten på vår hjemmeside.