Norgesrekord 50km

I går lyktes jeg igjen å sette en ny norsk rekord, denne gangen på 50km med tiden 1.00.51,0.

Jeg hadde jo en drøm om å komme under timen, men visste at det kom til å bli vanskelig. På 10km hadde jeg 12.08, og selv med start i nedoverbakke så var det etter skjemaet. Men jeg visste samtidig at det blåste litt imot, så jeg ga ikke opp. Ved vending haddde jeg 30.45. Fortsatt litt bak skjemaet, men håpet var at vinden skulle blåse meg raskt tilbake. Det gikk fortere tilbake, og det er moro å flyte bortover flatene på 56-12. Men det gikk ikke fort nok, på 40km hadde jeg 48.45, og jeg visste at timen var utenfor rekkevidde. Men den norske rekorden var absolutt innenfor rekkevidde, og det var bare å male på videre. Så etter en sluttspurt opp de to siste tunge kilometrene i slak motbakke endte jeg altså på 1.00.51,0. Kan ikke si meg misfornøyd med det?

Selv om det gikk fort, så tro jeg ikke så mye watt. 373 i snitt ifølge måleren. Litt rart egentlig, men nå er jo jeg og min Black Knight Merida Time Warp med Zipp hjul og Etto hjelm ganske så aero og da. Se dataene mine fra Garmin Connect her.

For arrangøren var det ekstra moro at også Cecilie Gotaas Johnsen satte norsk rekord på 20km for damer, med tiden 27.06,7. Hun hadde tatt turen helt fra Trondheim for å sette denne rekorden, så jeg syns hun fortjente den.

Jeg regner med at Tunge Tråkk Sykkelfestival blir en årlig begivenhet, og at flere vil ta turen neste år!

Linker

Bilder

Bjørn Ruud i Ottestad IL tok noen bilder, og jeg har fått lov til å dele de her:

 

Oppsummering VM tempo og norsk rekord

Da er VM over, og jeg er tilbake hjemme i Norge. Etter noen fine dager som tilskuer der nede er det fint å komme hjem. Men jeg har ikke hatt så mye tid til å slappe av, da huslige sysler har blitt etterfulgt av en jakt på rekorder.

Resultatmessig kan jeg ikke si meg fornøyd med VM. Sa på forhånd at drømmemålet var topp 10, realistisk mål topp 20, og at jeg burde klare å være topp 40. Resultatlista sier 43, og det er litt for langt bak. Ikke katastrofe, men det er ikke på det nivået jeg håpet å være på. Nesten 6 minutter bak vinner Tony Martin er for mye, selv om han kjørte noe fælt der nede. Det jeg trøster meg med er at jeg sannsynligvis ikke klarte å prestere opp mot mitt beste. Jeg gjorde det jeg kunne, og synes egentlig jeg gjorde et godt ritt, men wattmåleren forteller at snittwatten var på 371, og normalised power på 375 (les om snittwatt vs normalised watt her). Under NM i juni var de samme tallene 393/406, og under Hommelvikrittet 393/405. Selv om VM løypa hadde flere svinger med oppbremsinger og akselerasjoner så mener jeg at mye tyder på at jeg ikke presterte opp mot mitt beste. Det er jo litt dumt siden VM var årets hovedmål, men jeg kan love at jeg gjorde så godt jeg kunne. Jeg klarte bare ikke å trå hardere.

Etter VM hadde jeg avtalt med Ottestad IL om gjøre et forsøk på et par norske rekorder, 20km og 50km. Jeg må innrømme at jeg ikke var veldig innstilt på denne oppgaven etter et noe skuffende VM, men jeg var villig til å gjøre et forsøk. Derfor var jeg rimelig overraska da jeg noen kilometer sør for Elverum  igår kjørte inn til 23.59,8 på 20km. Jeg hadde et håp om å klare 24.28 som var den norske rekorden, men at jeg skulle komme under 24 var helt uventet. Men jeg hadde en god dag igår, og været var på min side. Perfekt høstvær med ca 13-14 grader, sol, og litt sidevind. Men sidevinden løyet faktisk vesentlig mens jeg kjørte, så da slapp jeg den ventede sidemotvinden etter vending. Litt flaks skal man ha også.

I morra torsdag gjør jeg et forsøk på 50km på samme veistrekning, og jeg håper på godvær da og. Og gode bein selvfølgelig. Du kan følge forsøket live fordi jeg kjører med en GPS sender, og det gjør du på live 50km rekordforsøk.

En stor takk til Tommy Olsen og Ottestad IL for arrangering av rekordforsøkene!

Linker:

 

VM tempo

Jeg har nå fått beskjed om at jeg skal representere Norge under VM på tempo i København! (det er vel lov å bruke utropstegn i en sånn situasjon?)

Vel, da jeg starta å sykle i fjor med topp 10 plassering i NM som mål, var det ganske utenkelig å tro på noe sånt. Men siden det faktisk gikk så bra i fjor, så ble det naturlige målet nettopp å komme til VM. Og det hele ble jo mer realistisk når Joker Merida hadde såpass troa at de ville signere en 30-åring. Det er da veldig deilig å få beskjed om at jeg har klart det. Jeg takker Cykleforbundet for tilliten.

Men jeg kan jo ikke sette meg ned å være fornøyd nå, jeg er ikke tatt ut til VM for å være turist. Det skal presteres. Hvor godt jeg kan prestere vet jeg ikke. Siden jeg i årevis har trent med watt, og i år også har konkurrert med watt så vet jeg sånn ca hvor god jeg selv er. Målet er selvfølgelig å heve meg et hakk til VM. Det jeg vet mindre om er hvor gode de andre er. Jeg vet de er gode, og hvis jeg begynner å tenke på alle de syklistene jeg ikke kan slå, så havner jeg på feil spor. For det er mange. Jeg må forholde meg til meg selv, og gjøre min beste prestasjon. Det er andre som tar tida, og listene kommer til slutt. Kanskje er det mulig å slå noen navn som jeg ikke trodde på forhånd. Jeg liker å tro det.

Jeg gleder meg ihvertfall til å ta fatt på denne utfordringen. Aller først siste del av oppkjøringa. Nå etter en noen uker med tett konkurranseprogram så er det nesten tre uker med kvalitetstrening før det er to internasjonale tempo på programmet. Memorial Davide Fardelli i Italia 4 september, og Chrono Champenois i Frankrike 11 september. Så kommer den største utfordringa, VM tempoen onsdag 21 september.

Kanskje vi sees i København?

 

 

Pacing på tempo

Hvordan bruke kreftene best mulig på en tempo? Det er vel bare å trå så hardt en kan? Joda, det er en god strategi det, men det er faktisk sekunder å hente på å bruke mer krefter enkelte steder, og spare andre steder.

Alle de tre siste tempoene jeg har kjørt, prologen i Mayenne, tempoen i NM, og tempoen i Tønsberg 4 dagers hadde en del bakker i seg. Og siden start og stopp var på samme sted, så var det like mye opp som ned. Hvordan en fordeler kreftene her kan ha ganske mye å si, og det er klart at det lønner seg å bruke mest krefter oppover. Jeg har satt meg ned for å regne på hvor store utslag det kan gi, og jeg deler det med dere her.

For å illustrere dette har jeg tenkt meg en ganske standard tempodistanse, 10 km. Den har jeg delt opp i 5km flatt, 2,5km med 5% utfor, og 2,5km med 5% oppover. For å regne ut tider har jeg brukt wattkalkulatoren http://bikecalculator.com. Her stilte jeg inn mine data, 80kg vekt på meg, 9kg på sykkelen, tubulars, og aerobar posisjon.

Jeg regna da ut hvor lang tid jeg ville bruke på de forskjellige partiene ved forskjellig kraft. Ved 380w estimerer kalkulatoren 6,30 minutter på 5km flatt, altså 6 minutter og 18 sekunder. Ved 400w blir tida 6 minutter og 11 sekunder, og ved 420w blir det 6.05. 40w forskjell gir altså en forskjell i tid på 13 sekunder, eller en tidsforebedring på 3,5%.

I utforkjøringa på 2,5km med 5% så vil jeg bruke 2 minutter ved 380w, og 40w i forskjellig kraft vil kun utgjøre 1,2 sekunder. Tida brukt er jo også en del kortere, men en kraftøkning på 40w vil kun gi en  tidsforbedring på 1%.

I oppoverbakken vil jeg ved 380w bruke 6.10, og 40w ekstra kraft vil spare meg 29 sekunder, eller 7,8%.

Det er altså ingen tvil om hvor det lønner seg å bruke kreftene, og årsaken er selvfølgelig lutfmotstanden som øker med kvadratet av hastigheten. I nedoverbakker blir farta så stor at det vil koste veldig mye krefter å øke farta, mens farta i oppoverbakker er såpass lav slik at det er tyngdekraften som er din største motstander. Og den er konstant.

For å fullføre tankerekka, så setter jeg sammen noen tider ved forskjellig pacingstrategier.

Jevnt 400w:

6,19 (400w) + 2,01 (400w) +5,91 (400w) =14,22 = 14 minutter og 13 sekunder (400w i snitt)

Hard åpning:

6,08 (420w) + 2,01 (420w) + 6,16 (380w) = 14,25 = 14.16 (400w)

Rolig åpning, hard avslutning:

6,3 (380w) + 2,02 (380w) + 5,68 (420w) = 14 = 14.00 (396w)

Hard åpning, veldig rolig bakke, hard avslutning:

6,08 (420w) +2,17 (200w) + 5,68 (420w) =13,93=13.56 (386w)

Den raskeste estimerte tiden på 13.56 får jeg altså ved å kjøre veldig rolig nedover, slik at jeg kan trå hardt oppover og på det flate partiet. Snittwatten blir da lavere enn ved jevn kjøring, mens tiden er 20 sekunder raskere enn dårligste estimat. Dette er bare estimerte tider, i den virkelige verden så er det selvfølgelig flere faktorer som spiller inn. Snittwatten kan lyve litt, for det er hardere å trå samme watt nedover som oppover. Men jeg vil likevel tro at en person som klarer å trå 14 minutter med 400w i snitt, også vil klare å trå siste bakke med 420w i snitt, så lenge han får spare seg litt nedover. Og da vil han spare sekunder.

Kjør på!