VM Limburg

I går sykla jeg VM på tempo i Limburg, en dag jeg hadde sett fram til i lang tid. Og når dagen kom så var været fint og jeg følte meg bra. Om løypa passa meg som hånd i hanske er jeg ikke sikker på, men det var ei veldig fin løype som var spennende og morsom å kjøre. Fra en tidlig start håpte jeg å sette en god tid, men det ble ikke helt sånn som jeg hadde tenkt.

Følelsen underveis var god og jeg gjorde det jeg skulle. Kjørte bra linjer, fikk opp farten over bakketoppene, satt stille og fint på sykkelen. Etter toppen av den slake motbakken etter 29km følte jeg meg fortsatt bra på småveiene som ventet inn til mål. Etter 35km kom regnet (og litt ekstra vind tror jeg), og jeg måtte ta det noe roligere i svingene. Men etter siste passeringspunkt var det medvind et stykke, og jeg følte meg bra. Jeg ble nok litt ivrig, for jeg feilkalkulerte siste rundkjøring før Valkenburg. Den var såpass stor at en måtte svinge rundt den, og forhjulet mitt glapp. Asfalten var rimelig glatt så jeg sklei på rumpa inn i fortauskanten og gjerdet. Ingen hyggelig opplevelse for halebeinet mitt. Heldigvis var det en liten og skrå fortauskant, hvis ikke hadde det gått verre.

Når sånne ting skjer er en full av adrenalin, og det blir et sjokk for kropp og hode. En tenker ikke klart. Jeg vet ikke om det var skuffelsen eller slagene som gjorde mest vondt. Men løpet var over, og vi kjørte til målområdet. Der ble jeg tatt godt i hånd om av arrangørenes medisinske apparat. Litt i overkant synes nå jeg, men de ville jo være på den sikre sida. Så jeg ble lagt på båre, fikk krage rundt nakken, fikk intravenøst og oksygen. Det så veldig dramatisk ut, men var det ikke. Jeg hadde vondt i rumpa og låret og veldig kald og skuffa. Men det var ikke en ripe i hjelmen så den kragen var unødvendig.

På sykehuset tok de røntgen av hofte, rumpe og lunger, og alt var bra heldigvis. Så jeg er forslått og skuffa, men ellers så klarer jeg meg bra.

Når det gjelder prestasjonen min så falt jeg ikke fra noen medalje akkurat. På siste passering lå jeg 18 sekunder bak en chilener som ble nr 32. Jeg følte meg rimelig bra da jeg tryna, så jeg skulle gjerne sett hva jeg hadde fått til i avslutninga. Et sted mellom 30 og 40 ville det nok blitt. Ikke en prestasjon jeg er særlig godt fornøyd med altså, men jeg graver meg ikke ned av den grunn. Det må da være mulig å bli bedre enn dette? Det er verdt et forsøk ihvertfall.

Uttak VM tempo

Onsdag ble det offentliggjort at jeg er tatt ut til å representere Norge under VM på tempo i nederlandske Limburg 19 september. Og det er jeg jo selvsagt veldig godt fornøyd med!

Jeg deltok jo på VM i fjor også, og det var en stor opplevelse å delta sammen med verdens aller beste syklister. Men det la jo en demper på opplevelsen at jeg ikke klarte å prestere på det nivået som jeg ønsket. Så derfor er jeg veldig fornøyd med at jeg får fornyet tillit i år, og håper med det å vise at jeg har hevet meg et hakk eller to fra i fjor.

Jeg er ihvertfall midt i forberedelsene og har trua på at formen skal være på topp når onsdag 19 september kommer!

Noen lenker:

Oppsummering VM tempo og norsk rekord

Da er VM over, og jeg er tilbake hjemme i Norge. Etter noen fine dager som tilskuer der nede er det fint å komme hjem. Men jeg har ikke hatt så mye tid til å slappe av, da huslige sysler har blitt etterfulgt av en jakt på rekorder.

Resultatmessig kan jeg ikke si meg fornøyd med VM. Sa på forhånd at drømmemålet var topp 10, realistisk mål topp 20, og at jeg burde klare å være topp 40. Resultatlista sier 43, og det er litt for langt bak. Ikke katastrofe, men det er ikke på det nivået jeg håpet å være på. Nesten 6 minutter bak vinner Tony Martin er for mye, selv om han kjørte noe fælt der nede. Det jeg trøster meg med er at jeg sannsynligvis ikke klarte å prestere opp mot mitt beste. Jeg gjorde det jeg kunne, og synes egentlig jeg gjorde et godt ritt, men wattmåleren forteller at snittwatten var på 371, og normalised power på 375 (les om snittwatt vs normalised watt her). Under NM i juni var de samme tallene 393/406, og under Hommelvikrittet 393/405. Selv om VM løypa hadde flere svinger med oppbremsinger og akselerasjoner så mener jeg at mye tyder på at jeg ikke presterte opp mot mitt beste. Det er jo litt dumt siden VM var årets hovedmål, men jeg kan love at jeg gjorde så godt jeg kunne. Jeg klarte bare ikke å trå hardere.

Etter VM hadde jeg avtalt med Ottestad IL om gjøre et forsøk på et par norske rekorder, 20km og 50km. Jeg må innrømme at jeg ikke var veldig innstilt på denne oppgaven etter et noe skuffende VM, men jeg var villig til å gjøre et forsøk. Derfor var jeg rimelig overraska da jeg noen kilometer sør for Elverum  igår kjørte inn til 23.59,8 på 20km. Jeg hadde et håp om å klare 24.28 som var den norske rekorden, men at jeg skulle komme under 24 var helt uventet. Men jeg hadde en god dag igår, og været var på min side. Perfekt høstvær med ca 13-14 grader, sol, og litt sidevind. Men sidevinden løyet faktisk vesentlig mens jeg kjørte, så da slapp jeg den ventede sidemotvinden etter vending. Litt flaks skal man ha også.

I morra torsdag gjør jeg et forsøk på 50km på samme veistrekning, og jeg håper på godvær da og. Og gode bein selvfølgelig. Du kan følge forsøket live fordi jeg kjører med en GPS sender, og det gjør du på live 50km rekordforsøk.

En stor takk til Tommy Olsen og Ottestad IL for arrangering av rekordforsøkene!

Linker:

 

Status før VM avreise

I morgen reiser jeg til Danmark og sykkel VM 2011. Så jeg tenkte å gi en kort statusrapport.

Det er sjelden et godt tegn at det er stille på idrettsblogger. Så også i dette tilfellet. For et par uker siden fikk jeg magetrøbbel, og måtte stå over Groruddalen Sykkelfestival. Og når sant skal sies, så føles det ikke som at jeg er oppe på 100% ennå. På søndag kjørte jeg Chrono Champenois i Frankrike, og jeg må innrømme at jeg ikke var fornøyd med svarene jeg fikk fra kroppen der. Resultatlista forteller om en 11.plass og 2.35 bak vinner Luke Durbridge. Det er for mye på 33km.

Det positive jeg tar med meg, er at det ikke er avskrekkende med tanke på prestasjonen min. Jeg klarte bare å trå en snittwatt på 369 på søndag, som er et stykke bak det beste jeg har klart. F.eks under NM der jeg presterte 406w på de første 42.52 minuttene, eller Hommelvikrittet der jeg tro 394w på samme tidsperiode. Så jeg har vært bedre.

Det gjenstår å se om jeg klarer å komme opp på samme nivå (eller aller helst høyere) under VM neste onsdag. Jeg har tro på stigning og jobber utifra det. Smart og balansert trening og positive tanker er medisinen min. Det har funka før.

Selv om jeg gjerne skulle hatt med meg litt mer selvtillit i bagasjen til København, så gleder jeg meg til å ta fatt på både de siste forberedelsene og selve konkurransen. Jeg kan ihvertfall love at jeg vil gjøre mitt beste!