Norsk rekord

Søndag kveld satt jeg norsk rekord på 30km, med tida 36.02, en tid jeg er ganske bra fornøyd med. Veldig fornøyd med at det ble norsk rekord selvfølgelig, og farta er bra. Men målet var 35-tallet, altså 50km/t i snitt, og jeg var 2 sekunder for treg. Men det er 2 sekunder jeg skal klare å leve med.

Pacingmessig er jeg ikke fornøyd med gjennomføringa. Litt for hissig på grøten i starten, mulig jeg ikke var så sterk som jeg hadde håpet, for jeg fikk det tungt på hjemturen. Mista motet der en periode, men klarte å få det tilbake når jeg så at det gikk fort likevel. Se gjerne wattfila mi på TrainingPeaks

Må rette en kjempestor takk til min sjef Gino som fikk med seg Tønsberg CK og Re Sykkelklubb til å arrangere rekordforsøket, selv på en søndag kveld etter sitt eget arrangement Dokka Rundt tidligere på dagen. Tusen takk!

Noen der ute er mer enn gjennomsnittet interessert i utstyr, her legger jeg ved noen bilder av utstyret jeg kjørte på.

Merida Warp TT

Merida Warp TT med Shimano platehjul og 4 eikers foran, med Hutchinson Carbon Comp dekk (9 bar for dagen). Quarq wattkrank med Osymetric 54/42 drev.

Merida Warp TT

Sett fra siden

tempostyre Merida

Sånn ser styret på sykkelen ut ovenfra.

frontparti tempostyre

Frontpartiet på sykkelen, sett forfra

Temposete Prologo

Nytt temposete fra Prologo, Zero CRP med mykt antiglimateriale.

Ny trener

Nå har jeg 3 ganske vellykkede sykkelsesonger bak meg, og jeg er langt fra mett av sykling og trening. Jeg holder på videre av flere grunner, den viktigste er at det er moro, og deretter at jeg ønsker å bli bedre. Det er jo det vi alle jobber mot, å utvikle oss ett (aller helst to) steg videre. Jeg har fungert som min egen trener disse 3 årene, med hjelp av min bror og andre gode støttespillere, og jeg ser ingen grunn til å sparke noen. Men mot slutten av årets sesong satt jeg likevel med en følelse av at jeg trengte litt ny inspirasjon.

Jeg så meg litt om etter trenere som kunne hjelpe meg å ta et steg videre. Som mange andre har jeg latt meg imponere av hva de gjør på Lillehammer for tida, det kommer opp flere svært kjøresterke ryttere der, med juniorverdensmester Oskar Svendsen som fremste eksempel. En treningsprat med trener Lars Stensløkken er alltid inspirerende, og Lars viste meg videre til sin læremester, Ole Knutsen. Jeg har troa på ideene til Ole og Lillehammer miljøet, blant annet streng intensitetskontroll og mye terskeltrening, og jeg kom til at Ole har de nye ideene og den nye inspirasjonen som jeg var på utkikk etter. Ingen kan garantere suksess, men det blir veldig spennende å se hva som kommer ut av samarbeidet. Han hadde egentlig ikke tenkt til å ta inn nye utøvere, så jeg er veldig takknemlig for at han tar seg tid til meg.

Oskar SVendsen tommelopp

For å hjelpe styringa av vinterens trening kommer jeg til å kjøre på en Computrainer, en svært avansert rulle som er pålitelig og gjør det lett å styre øktene. Har bare prøvd meg et par økter på den ennå, og det blir spennende å få ferdigprogrammerte økter av Ole gjennom vinteren. NTG Lillehammer har brukt det en stund nå, og de er ihvertfall veldig fornøyd (derfor jeg tok med et bilde av Oskar på rulla). Trainingpeaks er et annet verktøy vi kommer til å bruke, en avansert online treningsdagbok som gjør det å kommunisere og å få oversikt over hva jeg gjør på trening.

Så nå er oppkjøringa i gang!

PS. Ole selger Computrainer rullene, og på hjemmesida hans kan du lese om både den og om hva Ole tenker om trening. http://computrainer.no/

Les også hva Ingrid Kristiansen sier om Lillehammer-miljøet

 

Kjekt å ha på en regnværsdag

Syklister er ikke spesielt glad i regnvær. Ikke så rart egentlig, det blir vått, glatt, møkkete og kaldt. Men det finnes selvfølgelig utstyr som kan gjøre opplevelsen vesentlig bedre. Klær er en ting, men idag vil jeg trekke fram to småting som er kjekke å ha på en regnværsdag.

Skjerm

Noen synes kanskje at en skjerm ikke hører hjemme på en landeveissykkel, men dem om det sier jeg. Jeg satser heller på komfort framfor stil. En enkel bakskjerm stopper spruten som hele tiden kommer opp på rumpa og ryggen, og det utgjør faktisk en ganske stor forskjell. Se f.eks på bildet nedenfor, ikke vanskelig å se hvem som hadde skjerm. Det finnes mange skjermer for landeveissykler, og de enkleste festes bare på setepinnen. På min aero setepinne er det vanskelig, men det finnes flere som enkelt festes på ramma, f.eks Topeak Defender R1/R2 (som også har forskjerm).

Mobilpose

Den andre tingen som er kjekk å ha er en pose til mobilen. Mobiler er ikke særlig glad i vann, og har du dyr mobil er det kjedelig å få den ødelagt av regn. En vanlig plastpose er jo et alternativ, men jeg vil anbefale Jersebin fra langeposer.no. En ganske så enkel lukkbar pose i middels hard plast (vinyl), men jeg er veldig fornøyd med hvordan den fungerer. Touch-skjermen fungerer gjennom posen så en kan sende meldinger eller besvare samtaler uten å ta den ut. Det andre jeg liker er at posen er veldig enkel å få tak i når den ligger i lomma, noe som ofte ikke er lett hvis lomma er full eller du har på deg hansker. Kjekk sak.

Sykkelinnstilling

Biomekanisk sett er sykkel en forholdsvis enkel idrett, ihvertfall sammenlignet med skøyter som jeg kommer fra. Men det er litt vanskeligere enn å finne fram en sykkel og trå. Hvordan du stiller inn sykkelen har en del å si, som setehøyde, styrehøyde, type styre, krankarmlengde osv, og er noe jeg har hatt fokus på siden jeg er forholdsvis ny i idretten. Denne vinteren har jeg fått hjelp av Espen Aareskjold i Spinn til å stille inn syklene mine. Espen er Retül sertifisert sykkelinnstiller, en type sykkelinnstilling som er rimelig avansert. Ved hjelp av lasermålinger får en nøyaktige mål på sykkelen, og en får analysert bevegelsene sine i 3D ved hjelp av sensorer strategisk plassert på kroppen.

Hos meg viste det blant annet at høyre kne «falt ut» på toppen av tråkket, noe jeg forsåvidt visste på forhånd. Dette har vi forsøkt å endre ved å endre litt i tråkkteknikken (spissere ankler), ved å skaffe innleggssåler som støtter opp den høye fotbuen min (fra NIMI Ullevål), og ved å korte ned krankarmene (fra 175 til 172,5mm). Torsdag var mitt andre besøk denne vinteren, og både Espen og jeg var fornøyd med å se at både målingene, det visuelle og følelsen blir bedre. Jeg sitter roligere på setet og knærne vandrer mindre. Forhåpentligvis vil jeg klare å generere mer kraft på denne måten.

På torsdag i Sandnes prøvde vi ut flere små endringer, og så hva disse endringene gjorde med bevegelsene mine. Vi prøvde enda kortere krankarmer (170mm), lavere styre, smalere styre, lavere sete og ulike ryggposisjoner. Vi er ikke i mål, men jeg er sikker på at det har blitt bedre.

Hjelp fra en profesjonell sykkelinnstiller er ikke alfa omega for å sykle bra, mange klarer seg fint med å prøve ut ting selv. Og det er jo ikke gratis heller. Men for meg som er opptatt av detaljer og som er så heldig å ha muligheten, gir det meg en veldig trygghet å få råd fra en med faglig tyngde når jeg skal endre på ting. En kan lese mye på nettet om krankarmlengder, setback og aerodynamiske stillinger, men det er veldig vanskelig å sette dette sammen til en «optimal» posisjon uten hjelp. For hver lille endring en gjør påvirker hele bevegelsen, og det er veldig lett å gå seg bort. Noe jeg følte jeg gjorde i fjor.

Og så er det veldig spennende å jobbe med en som Espen som virkelig brenner for det han jobber med!

Slik ser jeg ut nå, med både krum og rett rygg:


Legger også ved noen bilder fra dagen.