Trening, trener, Mallorca

Det er har vært stille en periode her på bloggen nå, så det er på tide å ta opp tråden. Siden sist har en bra sesong vært avslutta, og treninga til en ny har begynt. Jeg har blitt trener, og nå er jeg på Mallorca.

Jeg har altså blitt syklende trener for Team Joker i 2015. Det vil si, Svein Erik Vold og jeg utgjør trenerteamet som har oppsyn og kvalitetssikrer treninga som gjøres. De fleste har personlige trenere her i Joker, som vi tror gjør at alle får enda litt tettere oppfølging. Trenerapparatet står til disposisjon og legger rammer for treningssamlingene. Men vi har også personlig ansvar for noen av rytterne. Sjøl har jeg fått ansvar for Edvin Wilson, Philip Lindau og Amund Grøndahl Jansen, og jeg er ydmyk for oppgaven. Håper jeg klarer å tilføre gutta noe nytt og løfte de opp et steg fysisk.

Jeg har dessuten tatt over ansvaret for meg selv igjen. Ole Knutsen som har trent meg de siste to sesongene har måttet prioritere andre oppgaver, og har valgt å trappe ned treneroppgavene. Veldig synd for meg, men jeg er veldig takknemlig for alt han har tilført meg disse to årene. Det tar jeg med videre og håper at jeg klarer å dra nytte av for både meg selv og mine utøvere i sesongene som kommer. Takk Ole!

I slutten av uka samles Team Joker for første treningssamling her nede på Mallorca. Som i fjor valgte Edvin Wilson og jeg å reise ned ei uke tidligere, slik at vi kan få enda flere mil i beina før jula setter inn. Det betyr at vi ordner overnatting for denne uka, mens laget ordner flybilletten. Og denne gangen har vi vært så heldige å få en svært god avtale med Ving, på Sunwing Alcudia Beach. Her bor vi i en romslig 2 roms familieleilighet med kjøkken. Med utsikt til stranda. Vi har ikke alltid likt hva vi har sett her, men vi klager ikke. Ving råder ikke over været, og vi vet at Mallorca i desember kan by på varierende vær. Men vi har lite å klage på, her er det 10-15 grader også på de dårlige dagene. Grunnen til at vi velger Mallorca år etter år er at vi har så mange rutemuligheter her. Og selv om sola ikke er på det varmeste i desember så er den aldri langt unna.

utsikt Alcudia Beach

Utsikten fra rommet er ikke til å klage på. Hvis da ikke været slår seg vrang.

Det er dessuten spennende å prøve seg i Alcudia. Vi bor vanligvis i nærheten av Palma, og det blir litt andre rutemuligheter når utgangspunktet er på andre siden av øya. En velkommen forandring, og vi har blitt litt bedre kjent i nordøstlige Mallorca.
Som en av kapteinene på laget er Wilson drivkraften bak rutevalgene. Og de bærer preg av Wilsons søken etter de fine småveiene som gir den ultimate turopplevelsen. Resultatet har vært noe varierende, men vi gir ikke opp å finne noen foreløpig uoppdagede turperler.

Humøret er på topp, og det er ikke bare Wilson som sprer positive vibber. Vi har også vært så heldige med å få med oss supermosjonist Fredrik Lindström, og fra den kanten finnes det ikke et negativt ord. Men når Lindström blir stille, da er det ingen fest på sykkelsetet.

frokost

Noe morgentrøtte muligens, men humøret er på topp. Særlig med grøt til frokost.

Okolo jižních Čech

Forrige uke kjørte vi i Team Joker siste etapperitt for året, Okolo jižních Čech (eller Tour of South Bohemia på engelsk). Vi reiste ned med en klar plan: jeg skulle vinne tempoen, og kjøre i gult resten av rittet. Og vi klarte begge!

Jeg er ekstremt stolt av resultatet, men minst like stolt av gjennomføringa. Jeg har aldri kjørt et ritt hvor lagsamarbeidet fungerte så perfekt som i Tsjekkia. Alle gjorde jobben sin. Philip, Edvin, Jo, Bugge og Truls. Om det var å taue i 140km, lede opptrekkstoget, dytte meg mens jeg letta på trykket for så å kjøre meg opp til tet igjen, hente flasker, kjefte på nærgående konkurrenter. I et lag setter en egne sjanser til side og jobber for den ene heldige som har de største vinnersjansene. Og det er sånn en vinner ritt.

Joker i front

Laget i front

Og et ritt vinnes ikke bare på veien. Hvorfor fikk vi ikke èn punktering under hele touren? Ikke noe trøbbel med syklene? Flaks? Jada, flaks er med, men det viktigste er at syklene vaskes og byttes deler på og holdes i stand av mekkene. Jonas og Matt jobber dag og natt. Takk gutter! Se gjerne denne videoen om «The Mechanic».

Før og etter konkurransene gjør vi ikke en dritt. Vel, ikke bokstavelig, men massørene bærer bagene våre, smører matpakke til oss, vasker tøyet vårt og masserer beina. Av og til tror jeg støtteapparatet er like slitne som oss ryttere. For de må også kjøre bilen tilbake til Belgia og Frankrike. Takk Alain og Arne!


På toppen av det hele står sportsdirektøren. Mannen med planen, organiseringa, oversikten. Vi er alltid trygge med Svein Erik bak rattet. Aller helst i følgebil 1.

Sportsdirektør poker

The man with the plan Foto: Landevei

Det er litt vemodig at fellesstartsesongen med Team Joker er over for min del. Men den kunne ikke blitt avslutta på en bedre måte. De neste utfordringene for meg blir på temposykkelen. Først Chrono Champenois denne helga, VM 24 september og Duo Normand (partempo med Truls :-0) 28 september. Gleder meg.

Les også:

Høstsesongen er her

Høstsesongen er i gang. Forhåpentligvis er ikke sommeren helt over, men ferien er slutt og rittene er i gang.

Sommerferien fikk en bra start med NM gull på tempo og bra form på fellesstarten, og den flyten har fulgt meg gjennom sommeren. Det har blitt mange bra treningsøkter i det fine sommerværet på østlandet, og jeg var lada og klar når sommerferien offisielt var over med start i etapperittet Tour Alsace forrige uke.

Tour Alsace er et av de fineste rittene vi kjører (blant annet fordi Alsace regionen er flott, og at det er deilig sommervær der i juli), men jeg har aldri klart å være bra der. Sannsynligvis fordi jeg har trent bort formen i løpet av sommeren, noe jeg faktisk klarte å unngå i år. Det var gøy å være med og kjøre om seier på flere av etappene og kjenne at formen er der den skal være. Syns Team Joker kom bra ut av Alsace med seier på lagtempoprologen, 5.plass på andre etappe, 3.plass på tredje etappe og 2.plass på femte etappe. Så skal vi jobbe videre mot å stå øverst på pallen.

Kanskje klatrer vi aller øverst allerede neste uke, da starter sannsynligvis det fineste rittet vi kjører i år, Arctic Race of Norway.

Lagtempo

Moro å kjøre inn til seier på lagtempoprologen i Alsace.

Finn roen i Lurdalen

Av og til er det et litt anspent forhold mellom bilister og syklister, dessverre. Litt mer fleksibilitet fra begge parter kan sikkert være ønskelig. En av tingene vi syklister kan gjøre er å sykle på lite trafikkerte veier, og i dag valgte jeg en slik rute. Jeg er blitt såpass glad i denne ruta at jeg tenkte å dele den med dere, slik at flere kan finne roen i Lurdalen.

Med start i Krokstadelva er det fin sykkelvei til Hokksund. Gjennom Hokksund velger jeg veien, men fra Hokksund og mot Vestfossen tar jeg gamleveien mot Kongsberg, og der er det vanligvis lite trafikk. Fra Darbu er det muligheter for en skikkelig stille tur, for på Gamle Kongsbergvei er det ekstremt lite trafikk. Det er litt stigninger der, men ellers en fantastisk fin vei. Etter 26km, nesten i Kongsberg, er det inn i Lurdalen. Ønsker du å sykle aleine er dette stedet å være, nesten som å sykle på skauen bare at det er asfaltvei. Fin asfalt er det og.

Lurdalen

Stille og rolig i Lurdalen

Etter 46km er du nesten i Svene, og tar du til venstre mot Kongsberg er det veldig rolig og fint på østsida av Numedalslågen. Kongsberg kommer etter 57km, her kan jeg anbefale en stopp på Lampeland Bakeri hvis du skulle ønske bakevarer. Deretter går turen retning Notodden et lite stykke før du tar Lågendalsveien til Skollenborg. Her er det sykkelvei, til tider dårlig, men trafikken er ikke så verst om du velger veien. Fra Skollenborg tar du av Lågendalsveien og inn på fylkesvei 286 mot Hokksund, og her er det rimelig rolig. Enda roligere når du tar til høyre inn på fylkesvei 71 etter 70km. Derfra går det ned til Sundhaugen, bort til Vestfossen og opp Røkebergbakken og over bygda til Mjøndalen.

Det var ikke en sur bilist å se. Og alle syklister smiler om dagen.

Se og last ned ruta på Ridewithgps: