Som en del kanskje har fått med seg, så satt jeg onsdag kveld norsk rekord på 10km tempo med tiden 11.58,8. Det er en tid og en prestasjon jeg er ganske stolt av! Jeg er ikke så reint lite fornøyd med å være første nordmann under 12 minutter (forresten, har andre kjørt fortere i utlandet eller på andre tempoer?).

Det føles ganske rart. Siden 2002, da jeg gikk 10000m på skøyter på 13.20,77, har jeg jaget 13 minuttersgrensa på denne distansen. Jeg kom ikke lenger enn 13.19. Nå, etter å ha gitt opp, klarte jeg plutselig 12 minuttersgrensa på sykkel, uten egentlig å ha jaget den. Rart, men veldig deilig!

Gjennomføringa er jeg godt fornøyd med. Jeg merka i forkant at jeg var litt mer urolig enn foran et vanlig temporitt. Derfor var jeg også litt usikker den første kilometeren. Jeg må jo åpne hardt, men ikke for hardt. De neste 4 kilometerne var jeg tryggere, kom inn i en fin rytme og bare jobba hardt. Ved vending fikk jeg første sekundering, 6.08 fikk jeg beskjed om (det riktige var 6.13 ifølge dommeren som satt i bilen bak). Siden det hadde blåst litt imot denne veien, følte jeg at jeg hadde ganske god kontroll på rekorden. På hjemturen hadde vi tegnet opp hver kilometer så jeg skulle vite hvor langt jeg hadde igjen og eventuelt sekundere meg selv. Ved 7km så jeg 8.45 på klokka mi. Da ble jeg litt usikker, bruker jeg ikke litt under 4 minutter på 3km? Går det sakte? Var det 6.28 Morgan sa ved vending? Jeg måtte bare legge bort sekunderinga og kjøre, for jeg klarer ikke å regne eller tenke noe særlig under konkurranser. Jeg bare jobba på, og da jeg kom til 9km så jeg litt under 11 minutter på klokka. Joseph og Morgan sto også der, og sa sannsynligvis «59», men jeg fikk det bare halvveis med meg. Derfra så jeg også mål og visste at jeg måtte påføre meg litt mer smerte. En synes litt synd på seg selv på dette tidspunktet, og og det er tøft å bytte bort tanker som «jeg er fornøyd, jeg trenger ikke presse SÅ hardt» med «du har mer!». Inn mot mål så jeg på klokka mi, og den viste litt over 12. Jaja, tenkte jeg, «det er jo bra det». Da hadde jeg selvfølgelig glemt at min egen klokke satte jeg igang jeg noen sekunder før start. Så det var ikke leit å høre «11.58, gratulerer!» av dommeren som satt i bilen som fulgte meg!

Så en takk til alle som hjalp meg på denne dagen og i dagene før. Det er ikke lite som skal ordnes før et sånt rekordforsøk. Sportsdirektør i Drammen CK Elite, Ole Kristian Bøen, har tatt mange telefoner og ordna opp i ting som å skaffe dommere, sørge for å måle opp løypa (takk til stor hjelp fra en hjelpsom politimann her), skaffe klokker og diverse. Gunnar Baksaas i Tønsberg CK stilte opp med mange av sine sterke juniorryttere, og sørget for at ingen biler forstyrret meg i løypa. Morgan og Joseph merka opp løypa med kritt, og sto ellers for den siste peptalken før start. De to gutta har ubegrensa tro på meg, og det smitter jo litt over på meg. Og før jeg begynner å bli sentimental så vil jeg rette en stor takk til alle som kom for å se på og heie meg fram, jeg synes det var meget god stemning på Svinevoll onsdag kveld!

Joseph, aka @vikingcycles tok mange flotte bilder igår, jeg tror jeg har tillatelse til å legge de ut her:

I skøyter er vi oppsatt på tider og rekorder, og selvfølgelig så fascinerer tider også meg. Jeg synes det er fint med tider. Da dreier det seg ikke bare om å vinne eller komme først i mål, men om å gjøre å få best tid. Og tider kan selvfølgelig sammenlignes. Med seg selv eller med andre. Alle skøyteløpere noterer selvfølgelig personlige rekorder. Utendørs og innendørs, for inne går det selvfølgelig fortere. Og skøytebaner i høyden går selvfølgelig fortere enn baner i lavlandet.

Vi sammenligner også tider med andre, og mange er opptatt av tidligere storheters tider. Tider som 16.32,6 og 15.46,6 er viktige milepæler for unge milslukere, tider som virket uslåelige 50 år tilbake. Idag passerer vi dem i 15-16års alderen, før for de beste. Tidene forandrer seg, og det tar vi som et tegn på at verden går framover. Ofte kommer tidsforbedringen fra utstyrsforbedringer, som trikoter, innendørsbaner eller klappskøyter. Ideellt sett burde selvfølgelig forbedringen kommet av utøverens prestasjonsforbedring, og jeg beundrer svømmingens forsøk på å eliminere utstyrets innvirkning på tidene (som forbud av superraske svømmedrakter). Men både skøyter og sykkel har godtatt at utstyret bidrar til å forbedre tidene, og stort sett omfavnet nyvinninger som gjør at tidene blir bedre. Det viktigste er tross alt at utøverne konkurrerer på noenlunde lik linje slik at den beste vinner, og ikke at vi skal kunne sammenligne tidene med gamle storheter. Og det er jo tross alt moro når det går fortere.

Sykkelsporten virker ikke til å være så opptatt av tider. Den største grunnen til det er sikkert at tempoløp ofte går over ustandardiserte distanser og i forskjellige løypeprofiler. Det viktigste er tross alt at den som sykler raskest på konkurransedagen vinner. Men det noteres likevel rekorder på en del distanser, og som tidligere skøyteløper så tiltaler det selvfølgelig meg. Jeg har sykla et par ritt i det siste som tyder på at jeg kan være i nærheten av norgesrekorden både på 20km og 50km. Derfor har jeg bestemt meg for at onsdag 8. september skal jeg angripe en norgesrekord, denne gangen på 10km. Rekorden lyder på 12.12.7, og innehas av Knut Anders Fostervold.

I sykkel kan en ikke sette norgesrekord i vanlige ritt, med unntak av NM, en må arrangere spesielle rekordforsøk. Litt dumt synes nå jeg, for da vil ikke rekordene nødvendigvis gjenspeile den beste tiden oppnådd av en norsk utøver. Finnes det noe statistikk over beste tider oppnådd av nordmenn over forskjellige distanser? I Norge og i utlandet? Er norgesrekordene faktisk de beste tidene? I skøytesporten er det ihvertfall mange som er opptatt av slike ting (en stor takk til alle dere skøytenerder og statistikere der ute!), men jeg mistenker at sykkelsporten ikke er så opptatt av dette som meg. Overrask meg gjerne, sykkelstatistikere der ute!

(Enda verre synes nå jeg er at norske rekorder på bane må settes i Norge, når vi faktisk ikke har noen baner som egner seg til dette formålet. Er det ikke på tide å endre på dette?)

Rekordforsøket skal altså skje onsdag 8. september kl 1815 på Bispeveien, fra Svinevoll til Barkost og tilbake. Kom gjerne og hei på meg, jeg trenger det!

Se løypa på Google maps:
Vis større kart