Norgesrekord 50km

I går lyktes jeg igjen å sette en ny norsk rekord, denne gangen på 50km med tiden 1.00.51,0.

Jeg hadde jo en drøm om å komme under timen, men visste at det kom til å bli vanskelig. På 10km hadde jeg 12.08, og selv med start i nedoverbakke så var det etter skjemaet. Men jeg visste samtidig at det blåste litt imot, så jeg ga ikke opp. Ved vending haddde jeg 30.45. Fortsatt litt bak skjemaet, men håpet var at vinden skulle blåse meg raskt tilbake. Det gikk fortere tilbake, og det er moro å flyte bortover flatene på 56-12. Men det gikk ikke fort nok, på 40km hadde jeg 48.45, og jeg visste at timen var utenfor rekkevidde. Men den norske rekorden var absolutt innenfor rekkevidde, og det var bare å male på videre. Så etter en sluttspurt opp de to siste tunge kilometrene i slak motbakke endte jeg altså på 1.00.51,0. Kan ikke si meg misfornøyd med det?

Selv om det gikk fort, så tro jeg ikke så mye watt. 373 i snitt ifølge måleren. Litt rart egentlig, men nå er jo jeg og min Black Knight Merida Time Warp med Zipp hjul og Etto hjelm ganske så aero og da. Se dataene mine fra Garmin Connect her.

For arrangøren var det ekstra moro at også Cecilie Gotaas Johnsen satte norsk rekord på 20km for damer, med tiden 27.06,7. Hun hadde tatt turen helt fra Trondheim for å sette denne rekorden, så jeg syns hun fortjente den.

Jeg regner med at Tunge Tråkk Sykkelfestival blir en årlig begivenhet, og at flere vil ta turen neste år!

Linker

Bilder

Bjørn Ruud i Ottestad IL tok noen bilder, og jeg har fått lov til å dele de her:

 

Oppsummering VM tempo og norsk rekord

Da er VM over, og jeg er tilbake hjemme i Norge. Etter noen fine dager som tilskuer der nede er det fint å komme hjem. Men jeg har ikke hatt så mye tid til å slappe av, da huslige sysler har blitt etterfulgt av en jakt på rekorder.

Resultatmessig kan jeg ikke si meg fornøyd med VM. Sa på forhånd at drømmemålet var topp 10, realistisk mål topp 20, og at jeg burde klare å være topp 40. Resultatlista sier 43, og det er litt for langt bak. Ikke katastrofe, men det er ikke på det nivået jeg håpet å være på. Nesten 6 minutter bak vinner Tony Martin er for mye, selv om han kjørte noe fælt der nede. Det jeg trøster meg med er at jeg sannsynligvis ikke klarte å prestere opp mot mitt beste. Jeg gjorde det jeg kunne, og synes egentlig jeg gjorde et godt ritt, men wattmåleren forteller at snittwatten var på 371, og normalised power på 375 (les om snittwatt vs normalised watt her). Under NM i juni var de samme tallene 393/406, og under Hommelvikrittet 393/405. Selv om VM løypa hadde flere svinger med oppbremsinger og akselerasjoner så mener jeg at mye tyder på at jeg ikke presterte opp mot mitt beste. Det er jo litt dumt siden VM var årets hovedmål, men jeg kan love at jeg gjorde så godt jeg kunne. Jeg klarte bare ikke å trå hardere.

Etter VM hadde jeg avtalt med Ottestad IL om gjøre et forsøk på et par norske rekorder, 20km og 50km. Jeg må innrømme at jeg ikke var veldig innstilt på denne oppgaven etter et noe skuffende VM, men jeg var villig til å gjøre et forsøk. Derfor var jeg rimelig overraska da jeg noen kilometer sør for Elverum  igår kjørte inn til 23.59,8 på 20km. Jeg hadde et håp om å klare 24.28 som var den norske rekorden, men at jeg skulle komme under 24 var helt uventet. Men jeg hadde en god dag igår, og været var på min side. Perfekt høstvær med ca 13-14 grader, sol, og litt sidevind. Men sidevinden løyet faktisk vesentlig mens jeg kjørte, så da slapp jeg den ventede sidemotvinden etter vending. Litt flaks skal man ha også.

I morra torsdag gjør jeg et forsøk på 50km på samme veistrekning, og jeg håper på godvær da og. Og gode bein selvfølgelig. Du kan følge forsøket live fordi jeg kjører med en GPS sender, og det gjør du på live 50km rekordforsøk.

En stor takk til Tommy Olsen og Ottestad IL for arrangering av rekordforsøkene!

Linker:

 

Norsk rekord

Som en del kanskje har fått med seg, så satt jeg onsdag kveld norsk rekord på 10km tempo med tiden 11.58,8. Det er en tid og en prestasjon jeg er ganske stolt av! Jeg er ikke så reint lite fornøyd med å være første nordmann under 12 minutter (forresten, har andre kjørt fortere i utlandet eller på andre tempoer?).

Det føles ganske rart. Siden 2002, da jeg gikk 10000m på skøyter på 13.20,77, har jeg jaget 13 minuttersgrensa på denne distansen. Jeg kom ikke lenger enn 13.19. Nå, etter å ha gitt opp, klarte jeg plutselig 12 minuttersgrensa på sykkel, uten egentlig å ha jaget den. Rart, men veldig deilig!

Gjennomføringa er jeg godt fornøyd med. Jeg merka i forkant at jeg var litt mer urolig enn foran et vanlig temporitt. Derfor var jeg også litt usikker den første kilometeren. Jeg må jo åpne hardt, men ikke for hardt. De neste 4 kilometerne var jeg tryggere, kom inn i en fin rytme og bare jobba hardt. Ved vending fikk jeg første sekundering, 6.08 fikk jeg beskjed om (det riktige var 6.13 ifølge dommeren som satt i bilen bak). Siden det hadde blåst litt imot denne veien, følte jeg at jeg hadde ganske god kontroll på rekorden. På hjemturen hadde vi tegnet opp hver kilometer så jeg skulle vite hvor langt jeg hadde igjen og eventuelt sekundere meg selv. Ved 7km så jeg 8.45 på klokka mi. Da ble jeg litt usikker, bruker jeg ikke litt under 4 minutter på 3km? Går det sakte? Var det 6.28 Morgan sa ved vending? Jeg måtte bare legge bort sekunderinga og kjøre, for jeg klarer ikke å regne eller tenke noe særlig under konkurranser. Jeg bare jobba på, og da jeg kom til 9km så jeg litt under 11 minutter på klokka. Joseph og Morgan sto også der, og sa sannsynligvis «59», men jeg fikk det bare halvveis med meg. Derfra så jeg også mål og visste at jeg måtte påføre meg litt mer smerte. En synes litt synd på seg selv på dette tidspunktet, og og det er tøft å bytte bort tanker som «jeg er fornøyd, jeg trenger ikke presse SÅ hardt» med «du har mer!». Inn mot mål så jeg på klokka mi, og den viste litt over 12. Jaja, tenkte jeg, «det er jo bra det». Da hadde jeg selvfølgelig glemt at min egen klokke satte jeg igang jeg noen sekunder før start. Så det var ikke leit å høre «11.58, gratulerer!» av dommeren som satt i bilen som fulgte meg!

Så en takk til alle som hjalp meg på denne dagen og i dagene før. Det er ikke lite som skal ordnes før et sånt rekordforsøk. Sportsdirektør i Drammen CK Elite, Ole Kristian Bøen, har tatt mange telefoner og ordna opp i ting som å skaffe dommere, sørge for å måle opp løypa (takk til stor hjelp fra en hjelpsom politimann her), skaffe klokker og diverse. Gunnar Baksaas i Tønsberg CK stilte opp med mange av sine sterke juniorryttere, og sørget for at ingen biler forstyrret meg i løypa. Morgan og Joseph merka opp løypa med kritt, og sto ellers for den siste peptalken før start. De to gutta har ubegrensa tro på meg, og det smitter jo litt over på meg. Og før jeg begynner å bli sentimental så vil jeg rette en stor takk til alle som kom for å se på og heie meg fram, jeg synes det var meget god stemning på Svinevoll onsdag kveld!

Joseph, aka @vikingcycles tok mange flotte bilder igår, jeg tror jeg har tillatelse til å legge de ut her:

Nærmer seg start.
Passe på så bremsene ikke står på
Passe på så bremsene ikke står på.
Klar for start. Heldigvis er det lov å kjøre fortere enn 60 den veien jeg skal...
Klar for start. Heldigvis er det lov å kjøre fortere enn 60 den veien jeg skal…
Der er jeg igang!
Der er jeg igang!
Du har mer!
«Du har mer!»
11.58, gratulerer!
«11.58, gratulerer!»
Herlig mottakelse!
Herlig mottakelse!
Bøen sørger for riktig bekledning og recovery bar (takk, Squeezy).
Bøen sørger for riktig bekledning og recovery bar (takk, Squeezy).

Rekorder er til for å slås

I skøyter er vi oppsatt på tider og rekorder, og selvfølgelig så fascinerer tider også meg. Jeg synes det er fint med tider. Da dreier det seg ikke bare om å vinne eller komme først i mål, men om å gjøre å få best tid. Og tider kan selvfølgelig sammenlignes. Med seg selv eller med andre. Alle skøyteløpere noterer selvfølgelig personlige rekorder. Utendørs og innendørs, for inne går det selvfølgelig fortere. Og skøytebaner i høyden går selvfølgelig fortere enn baner i lavlandet.

Vi sammenligner også tider med andre, og mange er opptatt av tidligere storheters tider. Tider som 16.32,6 og 15.46,6 er viktige milepæler for unge milslukere, tider som virket uslåelige 50 år tilbake. Idag passerer vi dem i 15-16års alderen, før for de beste. Tidene forandrer seg, og det tar vi som et tegn på at verden går framover. Ofte kommer tidsforbedringen fra utstyrsforbedringer, som trikoter, innendørsbaner eller klappskøyter. Ideellt sett burde selvfølgelig forbedringen kommet av utøverens prestasjonsforbedring, og jeg beundrer svømmingens forsøk på å eliminere utstyrets innvirkning på tidene (som forbud av superraske svømmedrakter). Men både skøyter og sykkel har godtatt at utstyret bidrar til å forbedre tidene, og stort sett omfavnet nyvinninger som gjør at tidene blir bedre. Det viktigste er tross alt at utøverne konkurrerer på noenlunde lik linje slik at den beste vinner, og ikke at vi skal kunne sammenligne tidene med gamle storheter. Og det er jo tross alt moro når det går fortere.

Sykkelsporten virker ikke til å være så opptatt av tider. Den største grunnen til det er sikkert at tempoløp ofte går over ustandardiserte distanser og i forskjellige løypeprofiler. Det viktigste er tross alt at den som sykler raskest på konkurransedagen vinner. Men det noteres likevel rekorder på en del distanser, og som tidligere skøyteløper så tiltaler det selvfølgelig meg. Jeg har sykla et par ritt i det siste som tyder på at jeg kan være i nærheten av norgesrekorden både på 20km og 50km. Derfor har jeg bestemt meg for at onsdag 8. september skal jeg angripe en norgesrekord, denne gangen på 10km. Rekorden lyder på 12.12.7, og innehas av Knut Anders Fostervold.

I sykkel kan en ikke sette norgesrekord i vanlige ritt, med unntak av NM, en må arrangere spesielle rekordforsøk. Litt dumt synes nå jeg, for da vil ikke rekordene nødvendigvis gjenspeile den beste tiden oppnådd av en norsk utøver. Finnes det noe statistikk over beste tider oppnådd av nordmenn over forskjellige distanser? I Norge og i utlandet? Er norgesrekordene faktisk de beste tidene? I skøytesporten er det ihvertfall mange som er opptatt av slike ting (en stor takk til alle dere skøytenerder og statistikere der ute!), men jeg mistenker at sykkelsporten ikke er så opptatt av dette som meg. Overrask meg gjerne, sykkelstatistikere der ute!

(Enda verre synes nå jeg er at norske rekorder på bane må settes i Norge, når vi faktisk ikke har noen baner som egner seg til dette formålet. Er det ikke på tide å endre på dette?)

Rekordforsøket skal altså skje onsdag 8. september kl 1815 på Bispeveien, fra Svinevoll til Barkost og tilbake. Kom gjerne og hei på meg, jeg trenger det!

Se løypa på Google maps:
Vis større kart