NCF banesamling i Polen

Siden onsdag har jeg vært i Pruszkow i Polen, og jeg føler at jeg har vært med på noe stort. På flere måter.

Under NM på bane i år kom jeg i kontakt med Rolf Morgan Hansen, en tidligere banesyklist som nå sitter i baneutvalget i NCF. Han snakka da om at forbundet hadde planer om å lage en åpen banesamling til vinteren, der noen skulle få støtte av forbundet, mens alle andre baneinteresserte var velkomne til å delta, for egen regning. Jaja tenkte jeg, det finnes mange gode planer men det er ikke alltid penger til å gjennomføre dem. Siden både mine kamerater og jeg hadde stor interesse for banesykling kom vi godt overens med Rolf Morgan. Og vi hadde fått øynene åpne for BGZ Arena i Pruszkow utenfor Warszawa i Polen, banen som sto klar til VM på bane i 2009. Vi foreslo å legge samlinga dit, for det finnes mange billige flybilletter til Warzsawa, og banemannskapet på banen er veldig serviceinnstilte. Denne gangen viste det seg at det ble noe av planene til forbundet. Og da det ble sendt ut invitasjoner lot ikke påmeldingene vente på seg. Nå tror jeg vi er bortimot 90 syklister i alle aldre her, og det etter at det har blitt satt stopp. Jeg er med på en stor samling.

Det jeg også synes er stort er at NCF tar grep i denne grenen som nesten er død i Norge, og velger en strategi som jeg tror er ganske uvanlig. Jeg mener det er en genistrek å invitere alle interesserte til å komme, og ikke bare noen få utvalgte, slik forbund ofte gjør. Jeg tror dette er den beste måten å få opp interessen for denne fantastiske grenen på. Og etter dette eksperimentet av en samling kan en ikke konkludere med annet enn at interessen er stor! En stor takk til forbundet for alle ressursene de har bidratt med (penger, organisering og trenere).

Hva som kommer ut av denne samlinga vil jo tida vise. Jeg er ganske sikker på at alle har hatt det gøy på banen. Og det er viktig. Jeg tror også mange har lært noe om sykling her nede, og reiser hjem med bedre kontroll over sykkelen enn når vi kom, ferdigheter vi kan ta med oss på landeveien. De fleste har nok også blitt slitne, som forhåpentligvis vil gjøre oss sterkere. Men jeg tror også mange har fått lyst til å kjøre mer på bane, og at vi vil se flere nordmenn konkurrere på baner ute i verden. Forhåpentligvis på alle nivåer, for jeg er sikker på at vi har talenter nok til å hevde oss internasjonalt. Det er jeg sikker på at både presidenten og sportssjefen også har sett mens de var her nede.

Men skal vi hevde oss over tid må vi ha baner hjemme i Norge. Med en sykkelsport i medvind og en gryende interesse for banesykling så må vel det la seg ordne? Jeg tror det.

BGZ Arena
BGZ Arena sett fra hotellvinduet.

Rittrapport Falun Omnium

Sesongen for min del ble avslutta i Falun i Sverige hvor jeg var med på Sveriges første offisielle innendørs baneritt. Konkurransen var Omnium, den nye OL-øvelsen som introduseres i London i 2012, istedet for 4000m forfølgelse (huff og huff, hvorfor har de så dårlig tid i OL?). Omni betyr på latin noe som «alt», så dette er øvelsen for syklisten som kan alt. Sprint, utholdenhet, taktikk. Vi starta lørdag med flying lap, altså 1 runde så fort vi kunne med flyende start, fortsatte med Scratch, som er vanlig fellesstart over 75runder der førstemann over mål vinner, og avslutta lørdagen med 4000m forfølgelse, altså 4000m så fort en kan. Søndag var det poengløp over 100runder med spurt på hver 10.runde, der en i tillegg til poeng på spurtene kan ta poeng ved å ta igjen feltet med ei runde, 1000m med fast start, og 22r eliminasjonsløp, der bakerste mann blir tatt ut hver andre runde. På hver øvelse får vi like mange poeng som det plassifferet vi får på øvelsen, altså 1 for seier og 10 for 10.plass. Vinneren er den som får lavest poengsum. Les forøvrig mer om Omnium på Wikipedia.

200m gikk sånn middels, jeg ble nr 2 med 12,03, men følte sjøl jeg ikke traff i verken akselerasjon eller svinger (vel, det var andre som bomma mer enn meg, men likevel). Scratch gikk bra. Vi var ikke så mange, og nivået på konkurrentene var litt spredt, så feltet på 17 delte seg fort. Lå rolig bak de første 10-15 rundene og lot noen av de andre prøve seg, blant dem Niklas Åkvik fra Plussbank Cervelo. Vi var 3 stykker som kjørte ham inn, og da vi tok ham igjen klinte jeg til. Det føltes tungt der og da, men jeg fikk ei runde på forholdsvis kort tid. Derfra og inn var det bare å kontrollere de andre. Ikke det at det gikk lett, for da var det meg mot alle de andre, men det gikk. 4000m gikk også greit, 5.06 og ingen stor tid, men seier. Det var ganske tydelig at sammenlagseieren sto mellom Eerik Idarand fra Estland og meg, for han vant førte øvelse, og jeg de 2 neste. Eerik går også litt på skøyter faktisk, men er nok bedre på banesykkelen. Han var uten tvil raskeste mann i feltet, og den mest erfarne banerytteren.

På søndagens poengløp tok han første spurt, og la seg derette i ryggen min. Lurt, for da kunne han følge på når jeg prøvde å ta ei runde. Jeg prøvde flere ganger, tok noen poeng, men hadde vanskeligheter. Men det hadde han og, viste det seg, for midtveis klarte jeg å komme unna. Sammen med svenske Markus, noe som viste seg å være lurt siden jeg vant og Markus ble nr 2. Dermed fikk Eerik 3 poeng. På 1000m hadde de fleste tunge bein, og for den som har prøvd å sykle 1000m alt de kan, så kan jeg melde om at det er mye verre å sykle 1000m alt en kan når en ikke kan gire. Starten blir tung, midten blir for høy frekvens, og slutten er full av sure bein som ikke klarer å holde frekvensen. Men 1.14,06 holdt til seier foran Eerik. Jeg hadde derfor en godt utgangspunkt foran siste øvelse, men i eliminasjonsløp er det veldig lett å havne bakerst uten at en vet det. Eerik hadde et klart mål, og det var å ta ut meg. Allerede på den nøytrale runda sikta han seg inn mot meg som lå bakerst, og han presset meg oppover i banen og forsøkte å stenge meg fra å komme framover. Lurt. Jeg klarte heldigvis å komme meg fram, og fant etter hvert at det var lurest å bruke litt krefter på å ligge først og taue. Litt kaotisk ble det, men jeg klarte faktisk å vinne også denne øvelsen etter at Eerik gikk ut på siste eliminasjon (den meget sterke 55 årige Lasse Myrberg burde nok vært diska siden han kom forbi nedenfor den offisielle banen, men ting skjer fort også for dommerne i en sånn øvelse). Dermed gikk jeg av med seieren i mitt og Sveriges første omnium, og sesongens siste konkurranse. Det var jo bra!

Jeg anbefaler alle norske syklister å ta seg en tur til Falun og prøve ut banen, det er moro, og Björn Stenberg kommer til å ta dere meget godt imot. Denne omniumen innngår også i en større banceup, så det er muligheter til å prøve seg flere ganger i løpet av vinteren. Artig konkurranse er det, og god trening. Se informasjon på http://www.yaarena.se/

Nå tar jeg meg en pause fra trening noen uker. Kanskje det blir litt mosjonering, men ikke så mye som trim.

Ser fram til sykkel VM på TV. Er det noen som sender det live, forresten?

Sesongavslutning

Sesongen nærmer seg slutten. Jeg burde kanskje vært mer lei enn jeg er nå, siden jeg har konkurrert mer eller mindre siden oktober i fjor. Det har vel kanskje med at det har gått veldig bra. Akkurat nå er jeg i Polen med Velodromreiser, vi koser oss på BGZ Arena i Pruszkow utenfor Warszawa. Først litt om uka som har gått.

I helga var det norgescup i Oslo, med 20km tempo, gateritt og 140km fellesstart. Tempoen gikk bra, 24.30 og seier. Fornøyd med det. Gaterittet gikk også veldig bra, særlig forholdene tatt i betraktning. Etter at masterbilen slapp oss løs etter ei runde, så lå det folk strødd i hver eneste sving, pga sleipt føre i regnværet. I slike situasjoner blir jeg litt defensiv, og havna raskt langt bak. Etter litt tid aleine klarte jeg å kjøre meg opp til de 10-12 beste, og ble til slutt nr 3. I og med at jeg ikke var nedom asfalten, så var dagen bortimot perfekt. Jeg måtte nok betale litt for lørdagens innsats på søndagens fellestart, for jeg gikk fort tom for krefter og måtte nøye meg med å danne baktroppen. Men sett under er jeg veldig fornøyd med helga.

Onsdag var det uoffisielt tempo NM i Eddy Merckx stil, altså tempo uten aeroutstyr. Det arrangeres av noen ivrige karer på terrengsykkel.no sitt forum (les tråden her), med Aas-brødrene i spissen. Ganske uformelt møtes noen ivrige syklister opp i Maridalen og sykler 10km så fort de kan. Stil premieres også, så jeg fikk lånt meg en Bianchi Caurus fra 1991 for anledningen. Fet sykkel. Denne kvelden ble også en suksess, jeg vant både klassen for beste tid med 14.08, og mest lo-fi sykkel. Morsomt ritt, det må jeg si, håper flere tar turen til Maridalen til neste år. Jeg må ihvertfall tilbake for å forsvare min tittel.

Her poserer jeg foran kamera med min lånte Bianchi Caurus
Her poserer jeg foran kamera med min lånte Bianchi Caurus.

Jeg har bestemt meg for at dette var sesongens siste ritt i Norge. Denne og neste uke fokuserer jeg på banesykling. Nå er jeg altså på treningssamling i Polen, neste helg prøver jeg meg på Omnium i Falun og Ya Arena. Jeg tror det blir en fin sesongavslutning.