Nederlandske sykkelmosjonister

Jeg er for tiden på siste treningssamling med laget før sesongstart. Faktisk er sesongstart på lørdag i Beverbeek Classic i Belgia, og det er ganske uvant tidlig, men spennende.

På sykkeløya Mallorca opplever en mye rart. Øya er full av syklister på alle nivåer, fra de aller beste profflagene til turistene med veske på bagasjebrettet. I vintermånedene er prosentandelen proffsyklister høyere, men vi ser nå at det blir flere og flere i mellomsjiktet. Vi har hatt noen uheldige møter med kategorien godt trente mosjonister. Og felles for de alle er at de har kommer fra treskolandet, våre erkefiender på skøytebanen og vår sjefs forhatte nabo i nord, altså nederlendere.

Første uheldige møte med de oransjekledde hadde vi ned Sa Calobra, en velkjent og veldig spektaktulær bakke her på Mallorca (se f.eks video av bakken på youtube). Det er ganske bratt og det er svingete, og følgelig får en fin fart nedover. Vi er 13 mann på tur og i nedkjøringene sprer feltet seg noe utover. Jeg lå blant de første for å følge svingkurvene til de mer erfarne gutta, men etter kort tid kommer det en oransjekledd mann som ikke liker å ligge bak. Han jobba seg desperat framover i feltet, noe som er forholdsvis irriterende og unødvendig. Det var klart at han ville mer enn oss, og som høflige gutter lot vi ham passere. Når han kom seg til fronten tro han det han var kar om, og han hadde selvfølgelig alt for stor fart når han gikk inn i neste sving. Vi liker jo ikke at folk slår seg, men vi ble nok ikke veldig lei oss heller da vi hørte smellet og så ham lå der. Jeg tror nok stoltheten hans fikk seg en større trøkk enn kroppen, vi møtte ham ihvertfall syklende etterpå.

Andre hendelse hadde vi like før stigningen til Cura. Det hadde vært flatt en stund, men når det begynte litt stigninger kom 4-5 nye oransjekledde menn pustende og pesende forbi. Fint utstyr hadde de, og han med det fineste utstyret kasta på såpass med kull at han sjangla ut av veien og forsvant ned skråningen. Stoltheten hans fikk seg nok også en knekk.

Tredje hendelse var mot slutten av samme tur, vi kjørte på en stor vei fra Llucmajor retning s’Arenal i skikkelig pøsregn og hadde satt opp gampegiret for å holde varmen. Da kommer det en gjeng nederlendere i lagtempoformasjon forbi oss, og de hadde ikke mye å gå på. Farta gikk ned når de kom forbi og vi kom inn i dragsuget. Det gikk for sakte, så vi kjører ristende på hodet forbi. Det går ikke lang tid før den seigeste av dem kommer aleine forbi. Og øker ikke akkurat farta vår når han ligger i front. Våre to første dytter ham framover et par ganger, og en av oss legger seg en sykkellengde foran, før vi kjører forbi ham på nytt. Når nedkjøringa starter kommer to til. Joda, de kom seg forbi, og kan være stolte av å ha kjørt forbi Norges beste sykkellag. Men hvis de lurer så er ikke vi blant dem som er stumme av beundring.

Hvis du er ute med en gjeng syklister og ser en stor gruppe med 99% likt kledde syklister som har en bil bak seg, er min anbefaling å ikke henge seg på dem når de kommer forbi, og ihvertfall IKKE å prøve å kjøre forbi etterpå. De er sannsynligvis proffsyklister og det er svært overhengende fare for at de kjører fra deg.

Takk.

4 tanker om “Nederlandske sykkelmosjonister

  1. Jeg liker ikke helt den jantelovsmentaliteten i sykkelidretten: «Han jobba seg desperat framover i feltet, noe som er forholdsvis irriterende og unødvendig.»
    Tipper at dere tenkte: «Han tror han er bedre enn oss, det liker vi ikke.» Og så ble dere glade for at han falt…
    🙁

    • Sånn kan en jo også se det. Jeg vil påstå at han i nedkjøringa skapte farlige situasjoner ved å kjøre for agressive svingkurver og presse seg fram. Men så lenge folk ikke skaper farlige situasjoner så må de jo få kjøre så fort de vil.

  2. Hehe, grappig om wat te lezen over rare wielrenners uit mijn land 😉 Het verbaast mij niet dat sommigen zich zo gedragen… Helaas hebben wielrenners door zulk gedrag ook een slecht imago in Nederland, wat jammer is voor wielrenners die zich wel goed gedragen…

  3. Å ikke sykle seg inn i en gruppe som er åpenbart ute og trener sammen gjelder forsåvidt på alle nivåer – fra 20-timers DSSP grupper til proffer. Skjønner godt irritasjonen din her! Tror forøvrig man finner nok av norske syklister som gjør slikt også!…

    Men å legge seg pent i bakenden på en gruppe som er ute å sykler – eller forsåvidt legge seg på hjul på en enslig syklist – ser jeg ikke noe problemer med. Så lenge de ikke blander seg inn i gruppa eller forstyrrer, så er vel ikke det noe problem? At folk legger seg på hjul synes jeg man må burde tolerere – om ikke får man bare hekte de av i en bakke. 🙂

    Jeg har designet et helt egen treningsøkt basert på dette som jeg har syklet en del ganger – filmet også dette ifjor sommer med gopro under sete (bakover). Greia er å sykle sånn passe hardt i Maridalen eller Sørkedalen på lørdag/søndag når det er masse syklister – når noen legger seg på hjul så er det om å gjøre å gradvis øke tempoet helt til de må slippe. Så 180-graders sving og starte på nytt. Finn noen offer og kjør dette 4-6 ganger. Morsom og leken økt! 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *