Takk

Sitter og leser blogginnlegget mitt fra januar, der jeg skriver om målene mine for 2012. Og jeg må si at det er sjelden jeg har klart å nå målene mine så bra som det jeg har gjort så langt i år. Det er gøy, og det hadde jo vært morsomt å si at det var på grunn av den eller den faktoren. Så lett er det ikke dessverre, men noen ting har jeg gjort riktig. Eller vi.

For idrett er lagsport. Sykkel er en lagidrett, joda, men uansett er det å trene seg opp til et høyt nivå i en hvilken som helst idrett en prosess som involverer mange mennesker. Så jeg vil gjerne trekke fram noen av dem som har hjulpet meg fram.

Joker Merida har et stort og profesjonelt støtteapparat, med Gino som sportsdirektør på toppen. Laget har jobba jevnt og trutt med å lære meg de små tingene i sykkelsporten. Det er Gino og rytterne jeg kan takke for at jeg i år sitter foran i feltet og kommer med i brudd, i stedet for å sitte bak og gå tom for krefter. Mekanikerne Matt og Arne Gunnar for at utstyret så og si alltid fungerer perfekt. Og massørene Marthe og Sofie for at beina blir bra, tøyet vasket og maten står på rommet. Det er mange flere i støtteapparatet, men jeg kan ikke unngå å nevne sportsdirektør Thor Inge som jeg hadde på øret under NM tempoen. Takk!

Gino knytta meg også opp til sykkelinnstiller Espen Aareskjold i år. Særlig på temposykkelen satt jeg for urolig i fjor, og sammen med Espen har vi jobba for å bedre effektiviteten. Nye spesialsåler i skoene, kortere krankarmer og endret tråkkteknikk er noe av det vi har gjort. Kun små endringer isolert sett, men totalt er jeg ikke i tvil om at dette har fungert. De som så meg sykle NM tempo i fjor og i år så en klar forskjell.

Ellers er det mange faste støttespillere som har vært der i mange år. Bror Odd som treningsmentor, fysioterapeut Terje Løvaas som mentor og fysio, Rolf Morgan Hansen som mentor og motorsykkelfører. Og ikke minst Muttern og Fattern som fans, sponsorer og støttespillere.

Mange er glemt, men jeg må også sende en takk til familien rundt om i landet som har fulgt med og støtta meg i alle år.

Selv om det kanskje kan virke sånn så er ikke dette noe avskjedsbrev altså, jeg har masse ugjort ennå og gleder meg til høstsesongen!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *