Tønsberg 4 dagers

Etter 1 måneds rittpause etter NM, er høstsesongen nå igang for fullt. Først gaterittene med Tour de France stjernene, og denne uka har det vært Tønsberg 4 dagers.

Torsdag starta vi med en kort bakketempo opp Slottsfjellet. En grei dag var det, rart hvor vondt 1 minutt og 8 sekunder kan gjøre, men det er uansett ikke så lenge. 8.plass holdt det til for meg, 2 sekunder bak vinner Åsmund Sivertsen, så sammendraget var langt fra avgjort.

Fredag var det 156km fellesstart i en småkupert rundløype. Vi i Joker Merida liker jo å kalle oss norges beste lag, og det må vi betale for når vi stiller opp i slike ritt. Trøya blir ganske godt markert, og det er sånn det skal være. Men med kun 4 mann til start så var det vanskelig å være med på alt. Jeg var muligens litt for aktiv helt i starten, og kom ikke med i det avgjørende bruddet. Der hadde vi derimot Christer Jensen og Svein Erik Vold, så vi var godt med. Ingen av de hadde kreftene til å ta hjem seieren, men utgangspunktet var godt for sammenlagten. Sjøl gikk det rolig bak i hovedfeltet, og vi kom inn 6.19 bak vinner Aleksander Randin. Så det var den sammenlagtmuligheten.

Lørdag var det 160km fellesstart i en lang og hard runde. Her var både jeg og vi som lag mer avventende, og lot andre ta seg av farten i første del. Vi skulle gjerne hatt med Mats Lohne i et tidlig brudd, men det ville seg ikke. 4 mann kom seg avgårde, og Grenland SK gjorde en god jobb framme i front. Vi i Joker Merida lå samla som lag som nr to (det har sine fordeler å ha Joker Merida på drakta og), og var klare for fartsøkning i Skrim. Skrimfjellet er 4km med 7,4km stigning (ifølge min Garmin), og det ble satt fart. Ikke ekstremfart, men fort nok til at det ble slitsomt og mange datt av. Team Ringerikskraft kjørte meget bra og hadde nesten alle sine ryttere med. Og sendte selvfølgelig folk avgårde sånn at de skulle slippe å dra på hele feltet. Etter hvert kom to mann avgårde, og feltet bak var litt avventende. Vi satt med Christer og meg, og ville selvfølgelig ikke bruke opp kreftene på å dra feltet. Først i Hvarnes smalt det skikkelig bak der (Hvarnes er en samling bratte kneiker som aldri tar slutt), og vi var forholdsvis godt med. Det delte seg opp i smågrupper, som stort sett samla seg mot toppen. Vel, hvilken topp? I Hvarnes kommer det alltid en topp til, og jeg var litt defensiv på siste toppen (ikke sliten selvfølgelig, neida), satt litt langt bak og valgte feil rygg. Dumt, for da kom jeg ikke opp til første gruppe på sju mann der jeg kunne hjelpa Christer. Så jeg satt på hjul i gruppe to, og håpet at vi skulle komme opp igjen. Det gjorde vi ikke, og godt var det, for i den gruppa satt Ringerikskrafts beste menn i sammendraget. Etter trippelseier fra Ringerikskraft, var vi også rimelig godt fornøyd med dagen siden Christer avanserte til 3. i sammendraget. Så det var spenning før den avgjørende tempoetappen.

Idag søndag var det tempo, en litt vanskelig disiplin for mange. Sjøl trives jeg veldig godt med den, og vant også etappen med 12 sekunder foran Phan Åge Haugård (som også har skøytebakgrunn). Christer som var vår mann i sammendraget hadde dessverre ingen god dag, og falt ned til 5.plass. Det er nok en disiplin det må jobbes med, for Christer har alle forutsetninger for å kjøre gode tempoer. Det kommer. Ukas mann ble Krister Hagen fra Kristiansand, som etter sterk kjøring både fredag og lørdag, også fikk opp farta på tempoen idag. Gratulerer!

Neste for min del nå er bane NM i Stjørdal torsdag og fredag, Hommelvikrittet tempo på lørdag, og NC i Trondheim på søndag. Det gleder jeg meg til.

En tanke om “Tønsberg 4 dagers

  1. Tilbaketråkk: Pacing på tempo | Reidar Borgersen

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *