Pacing på tempo

Hvordan bruke kreftene best mulig på en tempo? Det er vel bare å trå så hardt en kan? Joda, det er en god strategi det, men det er faktisk sekunder å hente på å bruke mer krefter enkelte steder, og spare andre steder.

Alle de tre siste tempoene jeg har kjørt, prologen i Mayenne, tempoen i NM, og tempoen i Tønsberg 4 dagers hadde en del bakker i seg. Og siden start og stopp var på samme sted, så var det like mye opp som ned. Hvordan en fordeler kreftene her kan ha ganske mye å si, og det er klart at det lønner seg å bruke mest krefter oppover. Jeg har satt meg ned for å regne på hvor store utslag det kan gi, og jeg deler det med dere her.

For å illustrere dette har jeg tenkt meg en ganske standard tempodistanse, 10 km. Den har jeg delt opp i 5km flatt, 2,5km med 5% utfor, og 2,5km med 5% oppover. For å regne ut tider har jeg brukt wattkalkulatoren http://bikecalculator.com. Her stilte jeg inn mine data, 80kg vekt på meg, 9kg på sykkelen, tubulars, og aerobar posisjon.

Jeg regna da ut hvor lang tid jeg ville bruke på de forskjellige partiene ved forskjellig kraft. Ved 380w estimerer kalkulatoren 6,30 minutter på 5km flatt, altså 6 minutter og 18 sekunder. Ved 400w blir tida 6 minutter og 11 sekunder, og ved 420w blir det 6.05. 40w forskjell gir altså en forskjell i tid på 13 sekunder, eller en tidsforebedring på 3,5%.

I utforkjøringa på 2,5km med 5% så vil jeg bruke 2 minutter ved 380w, og 40w i forskjellig kraft vil kun utgjøre 1,2 sekunder. Tida brukt er jo også en del kortere, men en kraftøkning på 40w vil kun gi en  tidsforbedring på 1%.

I oppoverbakken vil jeg ved 380w bruke 6.10, og 40w ekstra kraft vil spare meg 29 sekunder, eller 7,8%.

Det er altså ingen tvil om hvor det lønner seg å bruke kreftene, og årsaken er selvfølgelig lutfmotstanden som øker med kvadratet av hastigheten. I nedoverbakker blir farta så stor at det vil koste veldig mye krefter å øke farta, mens farta i oppoverbakker er såpass lav slik at det er tyngdekraften som er din største motstander. Og den er konstant.

For å fullføre tankerekka, så setter jeg sammen noen tider ved forskjellig pacingstrategier.

Jevnt 400w:

6,19 (400w) + 2,01 (400w) +5,91 (400w) =14,22 = 14 minutter og 13 sekunder (400w i snitt)

Hard åpning:

6,08 (420w) + 2,01 (420w) + 6,16 (380w) = 14,25 = 14.16 (400w)

Rolig åpning, hard avslutning:

6,3 (380w) + 2,02 (380w) + 5,68 (420w) = 14 = 14.00 (396w)

Hard åpning, veldig rolig bakke, hard avslutning:

6,08 (420w) +2,17 (200w) + 5,68 (420w) =13,93=13.56 (386w)

Den raskeste estimerte tiden på 13.56 får jeg altså ved å kjøre veldig rolig nedover, slik at jeg kan trå hardt oppover og på det flate partiet. Snittwatten blir da lavere enn ved jevn kjøring, mens tiden er 20 sekunder raskere enn dårligste estimat. Dette er bare estimerte tider, i den virkelige verden så er det selvfølgelig flere faktorer som spiller inn. Snittwatten kan lyve litt, for det er hardere å trå samme watt nedover som oppover. Men jeg vil likevel tro at en person som klarer å trå 14 minutter med 400w i snitt, også vil klare å trå siste bakke med 420w i snitt, så lenge han får spare seg litt nedover. Og da vil han spare sekunder.

Kjør på!

En tanke om “Pacing på tempo

  1. Interessant regnestykke, Reidar. Jeg vil bare tilføye at, som du også skriver, at i den virkelige verden vil det være noen flere faktorer. Jeg tenker for eksempel på varierende vind, som vil gjøre regnestykket annerledes med tanke på luftmotstand i ulike hastigheter. En løypeprofil har også som regel en del småkupering i seg, hvilket jeg da vil anta vil føre til at det kan lønne seg tidsmessig å ha plukket med seg ekstra god fart de siste metrene før starten på en kort bakke selv om det koster ekstra watt på en flate eller i en nedoverbakke. Ja, jeg vet -Jeg liker å komplisere ting 😉

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *