Norgescuphelg på Eidsvoll

I helga var det sesongens andre norgescup helg, denne gang på Eidsvoll. Det var jo kun lørdagens ritt som var NC, men de fleste var med på både tempo på fredag og fellesstart på søndag likevel, selv om det kun har status som rankingritt. Og det er mange syklister i Norge for tida.

Tempo

Tempo på fredag var jo der jeg skulle prestere. Jeg visste dessverre på forhånd at jeg ikke er helt der jeg burde være. Men en håper jo alltid at det skal snu og gå bra likevel. Gjennomføringa synes jeg det ikke var så mye å utsette på, tror jeg kjørte rimelig jevnt hele veien og ble god og sliten. Men som frykta så gikk det altså ikke så fort. Tida 18.54 og 6.plass er ikke godt nok for en 31-åring som vil opp på internasjonalt nivå. Men en kan jo håpe på at konkurrentene har blitt ganske gode og, for vinner Sondre Moen Hurum kjørte de 14,8 kilometerne på 18.29, noe som blir ei snittfart på 48km/t. Ikke så verst det på en vindfull dag i ei rundløype synes nå jeg.

Her finner du hele Garmin fila mi, med oppvarming og alt.

Norgescup

Lørdag var det NC, 164,4 km fordelt på 6 runder a 27,4km. Jeg må innrømme at jeg ikke hadde godfølelsen før start, skuffelsen fra fredagen hang i og beina var ikke gode. Og det skulle heller ikke være min dag. Rett før første runding kjørte jeg i et hull. Et forholdsvis stort hull. Plutselig kjørte jeg bortover på forhjulet, og de som så det sier jeg kjørte ganske lenge sånn. Ihvertfall føltes det sånn, og jeg skjønte rimelig lite. Heldigvis fikk bakhjulet bakkekontakt igjen, men da stoppa jeg fort. Begge bremsene sto på rimelig hardt. Det var nok noen som gikk i asfalten på grunn av meg denne dagen, jeg håper det gikk bra med dem og. Det som skjedde var at når jeg traff hullet så ga jeg gir/bremsehendlene en skikkelig trøkk sånn at de forskøv seg framover. Og da strammer vairene seg, og da bremser sykkelen. Jeg fikk løsnet bremsene og kommet meg på sykkelen, og startet årets første motorpace økt. Det gikk jo greit, men noe var galt med girvaieren og, siden jeg mangla de tre tyngste girene. Så når jeg var nesten oppe i feltet igjen, så valgte jeg å bytte til reservesykkel (noe jeg selvfølgelig burde takket ja til med en gang, men jeg ville gjerne sykle på egne sykkel med riktig setethøyde). Mer motorpace. Jeg er ikke spesielt rutinert på å ligge i servicekøen, det går litt i rykk og napp bak der, og jeg kan bli litt utålmodig. Men det gikk da, oppe i feltet igjen. Et stort brudd hadde gått nå, og vi hadde minst fire mann der foran, så det var ikke så mye annet å gjøre enn å være med hvis noen skulle kjøre seg opp. Før den største bakken var jeg klar og rimelig godt plassert, men da kjørte jeg i et nytt hull. Siden reservesykkelen hadde clincher dekk, så ble det punktering. Mer motorpace. Mange negative tanker. Men jeg kom meg tilbake. Etter dette var løpet rimelig satt, vi som satt bak der var ikke med i tetkampen. Heldigvis hadde vi i Joker fire mann der foran, og det var enorm glede når jeg fant ut at Breen vant foran Hoem (Plussbank) og Bugge. Plutselig var de negative tankene borte. Jeg skal ikke skryte på meg at jeg bidro til seieren denne dagen, men vi vant!

Se Garmin fila mi her.

Men vel, de negative/realistiske tankene kom tilbake etter hvert, og jeg bestemte meg for å stå over søndagen. Slitne bein er ikke så glade i syre. Jeg satser på å bryte opp med litt alternativ trening, og håpe det skal få overskuddet på plass. Og at motoren følger med overskuddet. Så håper jeg å kjøre fort igjen ganske snart.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *