Gamlinger

I idretten ser en på alder litt annerledes enn i resten av samfunnet. Har en passert 30 år karakteriseres en som gammel, og holder en ut til en er 40 er det absolutt pensjonsalder (litt avhengig av type idrett selvfølgelig). Det er nok ganske naturlig, siden en etter fylte 25 ikke får noe mer gratis fra naturens side.

Som gamling sjøl gleder jeg meg over andre gamlingers framgang (jeg gleder meg stort over ungdommens framgang og altså, som norsk trippel i junior VM på skøyter for noen uker tilbake). Nå sist under VM på skøyter i Inzell, der Bob de Jong viste at det verken hjalp å være regjerende olympisk mester, ung, rask eller å ha kortbanebakgrunn. Det er nok ikke få som har trodd at nå er Bob de Jong ferdig, han blir ikke bedre. Men jammen blir han det, i en alder av 34 år. Imponerende, og jeg mener det viser at en kan utvikle seg også etter fylte 25. Til og med etter fylte 30.

Og så har jeg et ønske til slutt. Når gamle utøvere ikke får det helt til, snakkes det ofte om at de må/bør legge opp. Ja, kanskje det, men er det ikke utøverne selv som skal bestemme det? Jeg mener at ideen om at en skal legge opp mens en er på topp er feil. For det første, legger en opp vet en ikke om en kunne blitt bedre (jmf Bob de Jong). For det andre, hvorfor legge opp hvis en trives med det en gjør?

La gamlingene holde på sier jeg. Resultatlista rangeres etter tid, ikke alder.

En tanke om “Gamlinger

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *